Dype, stille spor...........

Hei.





 

Aldri har veien vært lengre mellom Arendal og Kløfta som på fredag.

Jeg rakk ikke fram i tide......det gjorde ikke Monica heller, som var på fjellet, men du hadde Marius hos deg. Snille gode Marius.

Det gjør vondt.....det gjør så ufattelig vondt, men avsluttningen ble sånn som du ønsket. Du var på shopping med Monica på tirsdag....... du var helt fin torsdag kveld da jeg ringte..... våre daglige små samtaler....... ca kl 8 hver kveld i mange mange år. .....små samtaler om hvordan dagen hadde vært og at alt var i orden.......

Du blomstret opp hver gang du skulle på tur med Monica....... til Stavern........til meg i Arendal.....til Sverige..... på shopping.....

 

 




 

Når Marius henta deg til grilling i hagen......

Du preget hele avdelingen på sykehjemmet, med ditt snille, positive vesen.

Du har preget oss alle......

Jeg vet hvem jeg har min kjærlighet til dyr fra......

 

Her med Samson.



Første møte med Vilja.



På sommerfest på sykehjemmet for bare noen uker siden.



 

Alle som ble kjent med deg, ble glad i deg.

En vegg er borte.......stabbesteinene langs veien, som hjalp å holde meg på rett kurs, er borte....... en trygg havn, er borte.......

Det må finnes et hav av tårer......noen renner på utsiden.....som alle kan se........ men de fleste renner på innsiden, for jeg var jo heldig som hadde deg så lenge....... alle sier det.....det er bare det mamma,at jeg føler meg ikke så heldig akkurat nå.

Jeg ser opp på veggklokka, som har hengt på veggen hjemme så lenge jeg kan huske...... og på rommet ditt på sykehjemmet.

Nå henger den på min vegg........ og ser bare malplasert ut......den skal jo ikke henge på DEN veggen.....

Du ble nesten 99år......99 år med godhet.

Du har satt så ufattelig mange dype.......stille.......snille , spor.

 

Sov godt mamma.



 

 

Prøvetid....

Hei



 

Jeg anser nå prøvetiden for lille Billy som over. Avtalen var at jeg ville prøve hvordan han fungerte i flokken min, før endelig avgjørelse om at han skulle flytte inn permanent i dette dyrekollektivet mitt av et hjem.




 

Jeg visste jo nesten med en gang at dette ville gå bra, men det er mye som skal klaffe når en voksen hund skal omplasseres og passe inn i en allerede sammensveiset gjeng. Han skal trives og flokken skal trives med han.

Billy gled rett inn han. Det har nå gått litt tid og han har kommet inn i rutinene her. Han er så omgjengelig både med hundene og kattene. Snill og god som dagen er lang.

Han er utrolig lett å bli glad i. Han gled ikke bare rett inn i flokken, men rett inn i hjertene våre også.

 

Her er de blaute etter en regnskur på tur.......  Venter på mat.....


 

Samson sin sjalusi, som jeg engstet meg litt for, har uteblitt helt. Han er bare god mot Billy. Selma og Vilja viser masse omsorg for han.

 



 

 


Han følger fint med på tur i skauen.
 

 

Vilja er stadig rundt han for å passe på.


 

 

Kattene bryr seg ikke i det hele tatt, på katters vis. De er såre fornøyd når alt er som det pleier, og de får mat og kos.. Samme for de hvor mange dyr det bor her, bare de får det som de vil.

Alfred var visst litt stor......



Anton går det fint å ligge ved siden av.....



 

Så nå sendes eierskifte papirene inn, og han blir hos oss.

I dag har vi vært på Havstad dyreklinikk og fått rabiesvaksine, så han kan være med til Skagen i august.

 

Litt oppdatering om flåttbehandling.

Flåtthalsbåndene som jeg skrev om sist, fungerer veldig bra på Selma og Vilja. Har ikke funnet en eneste flått på de.

Kattene har fått Bravekto påføringsdråper, De er litt dyrere, men varer mye lenger enn Frontline, og er mye mere effektive.. Ingen flått på de heller.

Ellers ser Selma ut til å være i form, men er litt spendt på ny blodprøve som vi skal ta 1. august.

 

Ønsker alle en fin sommer.

 

Ha det fint så lenge

Han heter Billy, og er 6 år.....

Hei



 

I går henta jeg hjem en liten fyr som heter Billy. Jeg tror han er den minste Chihuahua jeg har sett.

Han veier 1,7 kg....

Hans matmor "fant" meg og spurte om jeg ville hjelpe. Jeg følte meg priviligert som fikk overta en høyt elsket liten gutt.

Han kommer fra en nydelig familie som bare vil hans beste. Noen ganger blir familiesituasjonen sånn at det beste for hunden er å komme til et nytt varig hjem, selv om det er utrolig vondt for matmor. Det står det stor respekt av.

Jeg er den første til å mene at man skal tenke seg godt om før en skaffer seg et dyr.......så det gjorde jeg......tenkte meg godt om.....i ca 3 minutter.....

Det var denne magefølelsen igjen da......som sa meg at det var riktig ( og den pleier å stemme)

Det passa best at jeg tok han med hjem etter å ha vært på sommerfest på sykehjemmet til mamma. Forøvrig en kjempekoselig fest. De er helt utrolige, de som jobber der. Steller i stand så fint.

 

Mamma, Monica, Caroline og jeg på sommerfest ( Caroline sitt bilde) Mamma har etterhvert blitt vandt til å ta selfie.



 

Første møte med Billy ble bare positivt. Han er en tillitsfull, glad liten hund.

Jeg var selvfølgelig spendt på første møte med flokken min hjemme. Hvordan ville de ta han imot, hvordan ville han trves med de ?

Det var så mye kø på veien hjem, at den turen ble lang og slitsom. i hvetfall for meg og Caroline, men lille Billy lå rolig i buret å tok livet med knusende ro.

Hjemme satte jeg han ned midt i flokken, og makan til nydelig gjeng jeg har. De var så forsiktig med han, og halen hans gikk som en propell.

Litt vanskelig å få noen gode bilder, for de satt ikke akkurat rolig.



 



 

Kattene tok imot han med et overbærende blikk, og jeg kunne nesten se at de rista på hodet og tenkte,,,,,,hva i alle dager er dette? Ingen trusel i hvertfall.

Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve at Samson ble stor........men han ble det......for ikke å snakke om kattene......de ble kjempedigere.



 

Til og med kaninene ble store i forhold til denne lille kroppen.

Det var avgjørende dette, hvordan han passet inn i flokken, og det ser ut til at han glir rett inn der.

Jeg trodde kanskje Samson ville vise mer sjalusi, men han tester bare innimellom at fanget mitt fortsatt er hans fang......og det er det jo.....selv om det er plass til flere der. Ellers er han bare god mot Billy.



 


 

Det ser forresten ut til at Samson sitt øre har blitt helt bra etter behandlingen han fikk heldigvis.

 

Ha det fint så lenge

 



 

 

Bekymringer kommer......bekymringer går.....bekymringer kommer igjen......

Hei.


 

Da har jeg vært på kontroll med Selma.......og følte meg så letta over at hun tilsynelatende var blitt frisk. Ingen sår å se, og pelsen begynner å komme igjen....meeen så sier dyrlegen at hun har forhøyede leververdier ??? Ny prøve 1.august for å se om de er på vei opp, eller om det har stagnert. Ny bekymring......hva er nå dette.

Ikke annet å gjøre enn å vente å se. De er fortsatt usikre på om det er autoimun sykdom, men det er ikke sikkert det er noen sammenheng mellom hudproblemene og de høye leververdier.

Oppi alt dette med Selma så har Samson fått ørebetennelse. Bruker 2 forskjellige dyrleger til de to for sikkerhets skyld......bare for å gjøre det litt ekstra vanskelig. Har alltid brukt Havstad dyreklinikk til Samson, og er veldig fornøyd med det.

Det ble naturlig å bruke Agder dyreklinikk etter at Selma måtte ha keisersnitt da Vilja ble født, og er veldig fornøyd med de også.Flinke folk begge steder.

Så i går ble det skytteltrafikk mellom 2 veterinærer, og begge hundene blir godt ivaretatt.



 

Samson fikk først et rensemiddel for å se om det kunne hjelpe på ørevondtet. Det var ikke så stor betennelse han hadde...... men etter å ha brukt dette en ukes tid, så jeg at han var tydelig plaget av vondt i øret.. Jaha......tilbake til dyrlegen.....og nå var det tydligere betennelse. Fikk en krem i øret som heter Osurnia , så får vi håpe han blir bra.



 

 

For noen dager siden fikk jeg kjøpt en brukt garderobeinnredning, stor, med store speildører.  Litt strev med montering ( uten bruksanvisning), men Caroline er ganske flink til å skjønne sånne ting. Jeg var så fornøyd........Så var det montering av de digre speilskyvedørene......



 

Det sto at de målte 240cm i høyde........ men de var 241.5cm.......tror du min takhøde på soverommet er 241.5cm.......neeeeei, den er ikke det vet du.....

Den er 240 cm.

Det er morro......

De er blytunge og store, og bare det å få manøvrert de opp trappa og inn på soverommet var en prøvelse.......så var det bare å manøvrere de ned trappa igjen.....og få levert de et sted som de kutter speil....

Var først på Amiga System på His og ba om råd. De ba oss kaste dørene og kjøpe nye...... Det ble ALTFOR mye arbeid å kutte de.

Det gjorde vi selvfølgelig ikke.

Mannen min snakka med de hos Glassmester Carl Olav Larsen As på His, og bare velvilje der. Selvfølgelig kunne de kutte dørene. Med litt hjelp med stor bil ble dørene frakta ut der i dag tidlig. De demonterte, kutta dørene i riktig høyde, monterte de, og nå står de klare til å hentes i morra tidlig.

Det kosta nesten ingenting...... snakk om service.

Vi har  vært en tur på Dal, jeg og Samson. DER koser vi oss.

 



Det har kommet høner på sykehjemmet til mamma igjen. Kjempesøte.



Når det gjelder krigen mot flått her, så forsøker jeg nå ett flåtthalsbånd på Selma og Vilja, Seresto. Det skal ikke være så skadelig som Scalibor halsbånd for kattene, hvis de skull få i seg noe når de vasker og steller på hundene.

 



Det ser ut til å fungere bra. Ingen irritasjon i huden......og ingen flått-

 

Ha det fint så lenge

 



 

Tja......

Hei.



 

Nå er Selma ferdig med antibiotikakuren, og jeg har vasket henne med spesialsjampoen 2 ganger i uka.

Jeg ser nok en bedring. Sårene er ikke så "hissige" og blør ikke når jeg pirker av skorper. Hun har heller ikke fått flere. Jeg syns ikke hun mister så mye pels lenger heller.

Vi skal til kontroll om ca 2 uker, så får høre hva veterinæren sier. Håper hun slipper behandling med kortison.

Hun ser ellers frisk og rask ut nå.

Jeg har hatt bursdag, og hadde en kjempekoselig dag.

Monica og ungene var her den helga, og de bare sprer godt humør.



 

Fikk så fint smykke av Lene og familien.

Vaffelhjerte i sølv. Er et symbol på hverdagskjærlighet. Utrolig fint.



Grilling og kos på ettermiddagen med familien.

 Karina og Samson.



Søndag var det Sheltietur ved Kaldvell.

Nydelig sted. Tror vi var 16 Sheltier + Samson, og mange koselige folk.



Fint at Monica og Sara ble med.



Sara og Samson.



 

Strikking.

Pusler litt selv om det har vært i varmeste laget å sitte med strikketøy i fanget.

Kan liksom ikke helt la være.

En Lothepus genser til på oppdrag. Dem er strikket i Pure Eco Wool.



 

En annen genser på oppdrag. Strikket i Dale Alpakka garn.



Så må jo Samson ha Lothepusgenser.....





 

 

Ha det fint så lenge.



 

Bekymring....

Hei.



 

Var hos veterinær med Selma i går fordi hun har røytet ekstremt mye, og har fått mange små sår ( skorper) i huden på ryggen og sidene. Hvis jeg pirker de av blør hun.

Hun hadde også vondt i en hofte for litt siden, men det virker som om det er bedre nå, så jeg vet ikke om det har noen sammenheng med de andre problemene. Jeg trodde helst hun hadde slått seg litt under lek, for det kan gå ganske heftig for seg.

 




 

Hun har blitt tynnere, men spiser godt og ser ganske frisk og rask ut heldigvis, selv om hun enkelte dager har sett litt slapp og plaget ut.

Disse utslettene ( sårene) er det som bekymret meg mest. Hun klør ikke, og det gjør jo at en kan utelukke en del hudproblemer, som allergi eller eksem.

Dyrlegen kunne ikke si noe sikkert, men mistenkte autoimmun sykdom.

Det ble tatt blodprøve. Selma sto helt i ro på bordet og sa ikke så mye som et pip da hun ble stukket. Snille rolige Selma.

Blodprøven viste en infeksjon i kroppen, så hun ble satt på antibiotika kur og vask 2 ganger i uka med Pyoderm spesialsjampo.

Dyrlegen venter med å behandle for autoimmun sykdom på grunn av alle bivirkningene ved behandling med Prednisolon.

Vi skal tilbake til kontroll, og hvis hun da fortsatt har disse skorpene i huden, så blir det tatt biopsi og sendt inn, for å være sikker på diagnosen før videre behandling.

 



 

Jeg prøver å tenke positivt og håpe at hun blir bra av den behandlingen vi har starta nå, men angsten sitter som en liten klo i meg.

 

Jeg kommer tilbake med oppdatering.

Ha det fint så lenge

 

 



 

 

17. Mai....og greier.....

Hei.




 

Jeg glemmer ikke hvorfor vi feirer 17.mai......jeg gjør ikke det altså, men jeg feirer på min måte, som det hverdagsmennesket jeg er.

Har aldri vært så glad i sånne "dager" som alt skal være så fint.....  Jeg savner alltid de i familien som ikke bor i nærheten litt ekstra på sånne dager, men gjør det beste ut av det.

Vi er heldigvis like sånn, jeg og mannen min. Vi koser oss hjemme med dyra,og barnetog på TV.

Når ungene var små oppførte jeg meg som normale folk og gjorde det som var forventet av meg........men nå er de voksne, og jeg gjør som jeg vil.

Jeg har jo vært å sett på barnebarn gå i tog selvfølgelig.......men slett ikke hvert år.

 



 

Pynta litt hjemme fikk jeg gjort.....med flagg og bjørkeløv.......og jeg har mange flagg.....veeeeldig mange flagg, for plutselig når 17.mai kommer, så kan jeg ikke finne de små flaggene.......og så må jeg kjøpe nye....... neste år er det kanskje på samme viset....Hvor i alle dager er flaggene......

Jeg er nemmelig så grusomt fæl til å legge ting "her så lenge".... og det er plasser som virker veldig logiske der og da.....men jeg husker jo ikke etterpå hvor det er. Tenk om jeg kunne bli flinkere til å legge ting på plass.

Det gjelder ikke bare flaggene altså.....men alt mulig........ Jeg finner jo ting igjen, men lurer altid på hvorfor jeg la det akkurat der...... Det var jo ikke logisk i det hele tatt.

I år fant jeg flaggene.....massevis av flagg.

Det var ikke mye vits å vaske så mye før 17.mai heller, for her røytes det for tiden..... heftig....

Vi hadde bedt svigerforeldrene mine, svoger og fineste Liebe på grilling....... Den eneste bekymringen jeg hadde var om svigerfar hadde mørk dress på seg..... det hadde han..... Jeg vet jo at selv om jeg tror jeg har fjernet det meste av hår......så har jeg jo ikke det...... og hundene er så glad i han at de gjerne bytter på å sitte på fanget hans......Ja ja, godt det finnes klesbørster i hus.

Liebe, som jeg er så glad i.





 

Vi avslutta dagen med en tur i skauen.


 

Min 17. Mai ble helt fin den.

Ha det fint så lenge

 

 

Krig.....

Hei.



 

Så er den igang igjen.....krigen mot flåtten.

Det er så utrolig mye av disse ekle krypene her jeg bor.

I går fikk jeg resept, og gikk til innkjøp av flåttmiddler......til hundene og kattene.

Expot til hundene og Frontline til kattene.

Kattene reagerte ikke på dråpene.

Selma og Vilja fikk Expot i fjor. Samson fikk ikke noe, for han har jeg sjelden plukket flått av.

 



 

i fjor delte jeg en ampulle på Selma og Vilja, men nå ga jeg en til hver, som det står i bruksanvisningen...... og det resulterte at Vilja fikk en ekkel reaksjon. Hun gikk hvileløst rundt og så skikkelig plaget ut i hele går kveld. Jeg trodde først hun bare var litt pysete, og reagerte på kløe eller svie i huden, men i natt oppførte hun seg merkelig. Det er vanlig at hun ligger i min seng, men da ligger hun musestille i beinenden. i natt krøp hun tett inntil meg og virket redd og plaget.

 



 

Det ble ikke rare søvnen, og kl 5 i dag tidlig tok jeg henne dusjen og vasket av det som måtte være igjen på huden etter dråpene.

Utover dagen i dag har hun roet seg, men aldri i verden om jeg prøver Expot på henne igjen.

I dag har jeg laget dette "heksebrygget" igjen som jeg prøvde i fjor. Jeg syns egentlig det hadde en effekt på den ene katten, som jeg brukte det mest på.

Han er så plaget av flått. Jeg plukker stadig vekk av han.

 



Anton var ikke så interessert i å bli sprayet med dette middelet i fjor......det lukter ikke godt.....



 

Her er oppskriften:

1/2 til 1 l vann

1 hel sitron

En bunt av forskjellige ferske urter, timian, rosmarin, basillikum eller salvie

2-3 fedd hvitløk

Kok opp vannet med sitronen skåret i skiver sammen med urtene og hvitløken.

La det koke noen minutter.

Avkjøl, sil vannet og fyll på sprayflaske.

Oppbevares kaldt.

Spray på ca hver 3.dag.

 

Nå skal jeg prøve dette en stund, så får jeg heller se om jeg må kjøpe noe annet. Det finnes jo disse Bravecto tablettene......men så er det bivirkningene igjen da.... Selma og Vilja fikk disse på våren i fjor.....jeg merket ikke bivirkninger da, men...... Har hørt  så mye rart om de i det siste.... Får tenke litt....

Kommer med oppdatering etterhvert

 

Ha det fint så lenge

 

 

 

 

Rare dyr......eller.....

Hei.

 



 

Jeg syns til tider jeg har noen rare dyr.......eller har de blitt det fordi jeg er litt rar..... Ikke vet jeg.

Hver morgen står alle dyra i ring på kjøkkengulvet...... hvorfor de står sånn ?.....jo for da skal jeg  sette meg på huk i midten og dele ut hundeknotter.

Ja jeg vet at katter ikke skal ha hundemat, så de får ikke så mye. Der sitter jeg da og deler ut en og en hundemat til alle 5 dyra.....hver morgen.

Dette har jo selvfølgelig blitt en vane fordi jeg en gang begynnte med det....

Hver eneste kveld henter Vilja meg ved halv 10 tida, hun løper mellom meg og kjøkkenet helt til jeg kommer.......da skal Samson ha hjertetabletten sin. Han skjønner hva Vilja vil og skynder seg ut på kjøkkenet og står og tripper og venter på den tabletten.......

Dette gjør de selvfølgelig fordi jeg begynnte å dele ut en godbit til hver etter at Samson hadde tatt medisinen.

 

Men jeg pleier ikke grave og lage meg et reir i senga......Det gjør Samson og Vilja. De har ikke lært det av meg altså.....

 



Ikke rart lakenet mitt ser ut som det er skutt på med hagle......fullt av små huller....

 






 

Jeg holdt på å si at jeg pleier ikke dette oppi akvariet heller, som Anton gjorde.....

 

Men jammen har jeg gjort det. Jeg hadde gjort reint et akvarie som jeg skulle selge, og det sto midt på kjøkkengulvet.....og der pleier det ikke stå noe.... den som kjenner meg vet at jeg ikke akkurat beveger meg i sneglefart.....Det går rimelig fort i svingene......og plutselig lå jeg bom fast men knærne nedi akvariet og slo leppa nedi på andre siden så blodet rant.... Det kunne jo gått værre da hvis det hadde knust.......Det gjorde det heldigvis ikke. Problemet ble å komme seg opp igjen.... Det var ikke så store plassen oppi der.

 




 

Jeg pleier i hvertfall ikke å bli innestengt i garasjen til naboen.......og vinke ut med labben..... Det har Anton funnet på helt av seg selv.

 





 

 

og jeg pleier  ikke sove på toppen av skapet.....


 





 

Ikke ligge i pizzafatet heller....



Ikke pleier jeg å stjele mat heller..... og slett ikke sette fast hodet i lokket på boksen....

 



 

Anton satte i hvertfall ikke fast hodet....



Jeg har enda tilgode å hoppe fra verandaen også, men det gjorde Anton....og landa på taket av hammocken...

 

Hvis noen lurer på hvordan det går med Vilja og bjeffehalsbåndet, så har hun helt slutta å bjeffe på tur. Jeg setter det på noen ganger, uten å skru det på, men hun har blitt kjempeflink, og det går like fint uten. I andre situasjoner jobber vi videre som før, og jeg kan faktisk merke en bedring nå.

 

Strikking

Den strikkepausa jeg skulle ha ble liksom ikke noe av.

En Lothepusgenser ferdig....



Et par hundedresser...

Noen luer...





 

 

....og så skal jeg i gang med en Lothepusgenser til....

 

Så må dere alle ha en god påske.

 

Ha det fint så lenge

I går....

Hei.



I går var en rar dag....

Vi reiste hjemmefra kl halv 7 på morran, jeg og Samson....

Jeg reiste med en stor trist, og nervøs klump i magen. Trist fordi jeg skulle i begravelse til en tante jeg var så glad i.......nervøs, av flere grunner, men kanskje mest av bekymring for hvordan det skulle bli for mamma, på snart 99 år, og følge sin yngste søster til graven.....En søster som hun alltid har hatt et nært forhold til.


Her er bilde fra vi besøkte tante i fjor høst.


 

 

Monica ble med, og jeg var så glad for at vi var to som dro avsted med mamma.

Hvis en kan si at en begravelse er fin.....så var den det.

De nydelige barnebarna tok et rørende farvel med sin bestemor.

Jeg har så mange gode minner om tante. Jeg tror forresten ikke det finnes et eneste menneske som har dårlige minner om henne.

Det er mange i familien jeg ikke har sett på mange år, og det var fint å snakke med de på minnestunden hjemme hos min kusine etter begravelsen.

 

Jeg følte stor glede ved at det finnes så mange tvers igjennom gode mennesker i mitt liv..... i min familie.

Jeg følte også en stor glede ved at et nært familiemedlem tok et stort skritt nærmere meg igjen.

Mamma klarte seg fint igjennom dagen, selv om hun selvfølgelig sørger over sin søster.

 

Fredagskos og overnatting hos Monica gjør meg alltid glad.

Det var altså et spekter av følelser hele dagen.

I dag er vi hjemme igjen, jeg og Samson, og ting er som vanlig........nesten......men ikke alt....

Sov godt tante.

 

 

Vilja....

Hei.  




 

Her kommer en liten oppdatering om Vilja også.

Sist jeg skrev om bjeffehalsbåndet så kunne jeg ta det av henne og putte det i lomma når vi gikk inn i skauen, og hun bjeffet ikke.

Nå trenger vi ikke ha det med lenger. Hun har slutta helt med den intense bjeffinga.

Jeg tror rett og slett at jeg ikke hadde fått henne til å forstå hva hun gjorde galt. At min korrigering ikke kom presist nok, for når jeg sa nei.....eller hysssssj.....så kom hun løpende på plass, selv om hun kan kommandoen "på plass".

Med dette hjelpemiddelet så kom korrigeringen akkurat i rett tid...... og hun forsto....

 



 

Nå er jeg så fornøyd med å ha en hund som ikke bjeffer hele turen.

Hun har blitt flinkere hjemme også. Hun bjeffer når det kommer noen.....men ikke så intenst, og er lettere å roe ned.

Jeg har ikke brukt halsbåndet i noen annen situasjon enn når de løper løse i skauen, og jeg vil ikke bruke det på noen annen måte heller, for som jeg sa sist, jeg vil vite hvorfor hun bjeffer før jeg korrigerer med det halsbåndet, ellers kan jeg risikere og provosere fram en annen uønsket adferd.

Vi fortsetter å jobbe med det at hun bjeffer i visse situasjoner ved å belønne god adferd.

 

Ha det fint så lenge

Oppdatering.....

Hei.



 

Da fikk jeg nettopp beskjed om at boka mi skal trykkes opp i billigutgave i august.

 



Det ble jeg glad for.

Nå skal jeg hive meg rundt å få med en større str, som noen har etterlyst.

 

Fin tur i dag, og endelig såpass varmt at Samson har kastet genseren.

 

Ha det fint så lenge

 

 

Strikking......og litt

Hei igjen.



 

Litt om strikking denne gangen.

Det er ganske lenge siden boka ble utsolgt fra forlaget.

Jeg føler meg ganske frustrert over at de foreløpig ikke vil trykke et nytt opplag.

Jeg har ikke tall på alle henvendelser jeg har fått med spørsmål om hvor boka er å få tak i.......og blir ganske lei meg når jeg hver gang må svare at det er utsolgt, og jeg vet ikke om den trykkes opp på nytt.

Den store strikkefestivalen i fjor høst på Hadeland Glassverk hadde alle plaggene fra boka utstillt.......men fikk ikke tak i en eneste bok å selge...... Jeg sendte en av mine eksemplarer, så det i hvertfall lå EN bok der.....

Nå skal det  tas en avgjørelse litt lenger utpå våren.....så får vi se.

Jeg må bare avvente den avgjørelsen..... de har alle rettigheter........MEN, uansett skal det bli oppskrifter å få tak i til høsten......for jeg har nye prosjekter på gang.

 

Nå har jeg hatt en liten pause fra å strikke på oppdrag, for jeg plages av og til med vonde skuldre..........Pause og pause......strikke MÅ jeg jo.....så jeg pusler med litt.

Jeg holder på med denne jakken.....til meg selv....

 



 

Så var det denne Lothepus genseren da, som så mange vil ha.

 


 

Jeg skulle igang å strikke en.....Kjøpte garn.....men oppskriften......nei den kunne bare selges med garnpakke, og det dyreste garnalternativet selvfølgelig.....

Svindyrt. Jeg bruker alltid kvalitetsgarn jeg også......men det får da være måte på.

Sånne ting gjør meg irritert.....

Så jeg kjøpte et hefte.....med samme type genser, bare bordene sitter på forskjellig sted.......men samme border, samme garn og strikkemåte..... og siden det ikke er første gang jeg strikker, så bruker jeg bilde å se etter.



 

SÅNN, det ble litt utblåsning om både det ene og det andre....

 

Noen har kjøpt seg nye sko....



Anton fikk NESTEN plass til å ligge i esken.....

 

Ha det fint så lenge
 

 

Vår....... og et lite eksperiment.....

Hei.

 




 

Så har det plutselig gått litt tid siden jeg skrev noe her igjen. Jeg lurer på om tida går fortere og fortere jo eldre en blir jeg......det virker sånn.

Vinteren er ikke helt den årstiden jeg liker best, men nå merker jeg at det blir lysere, og jeg gleder meg til våren. Nå har ikke denne vinteren vært så ille, for vi har nesten ikke hatt snø, så jeg har kunnet gått mine turer i skauen hver dag. Det meste vi fikk av snø kom nå i mars, men vi tråkka opp stien og fortsatte å gå i skauen.

 





 

Kattene har vært mest inne i vinter. De få gangene Alfred har vært ute om natta ( vi har katteluke i døra, så de går ut og inn som de vil) har han vært i slåsskamp med en ukastrert hannkatt som har oppholdt seg rundt husene her. Det har blitt noen veterinærbesøk.

Nå er det heldigvis ei som vil overta denne katten og få den kasterert. Håper det blir gjort snart, for jeg er halvnervøs for å slippe han ut. Jeg har stengt katteluka av og til så han må være inne, men håper jeg snart slipper det. Liker best at de kan bestemme selv om de vil være ute eller inne.

 

Vilja breier teppet over Alfred....




 

.....mens Anton holder på med SIN hobby



 

Tror nok Carolines kaniner også lengter etter å komme ut litt mere, selv om de har det helt greit der oppe på loftstua. Veldig lurt det å do-trene kaninene. Det tok ikke mange dagene før de skjønnte at de skulle tisse i do-kassa. Hadde vært litt vanskelig å ha de inne hvis de tisset overalt.

 

 

Så har jeg gjort et eksperiment med Vilja.

Hun bjeffer......mye......HØYT.

Ingen av de andre gjør det, og jeg har heller ingen erfaring med det på tidligere hunder.

Jeg har jobba med det etter beste evne i 3 år nå, med vekslende hell.......spurt andre om råd.....gått på kurs. Prøvd å trene det vekk med å belønne ønsket adferd.....altså belønnet at hun er stille i situasjoner hun ellers har bjeffet.

Nå ble hun riktignok  noe bedre av dette......hun "hang" seg ikke helt opp lenger, men fortsatt bjeffet hun mye.

Hjemme har jeg brukt det å belønne når hun er stille i situasjoner...... og hvis vi er ute.......må hun gå inn hvis hun bjeffer.......for så å komme ut igjen når hun tier stille. Det fungerer greit.

Det som ble det største problemet var å bremse bjeffingen når vi gikk på tur. Så fort jeg slapp de løse i skauen begynnte hun......hun skal hele tiden samle flokken ( oss) og bjeffet konstant...... men glad og fornøyd hele tiden. Prøvde selvfølgelig med ...hyssssj.......vær stille..... osv, men nei da. Kan jo ikke gå å irettesette henne hele tiden heller. Da blir det ikke så koselig på tur.

Jeg begynte å undersøke hva som fantes av hjelpemiddler, og falt ned på bjeffehalsbånd som vibrerer ved høy lyd ( bare for å presisere IKKE STRØM.)

Dette er ikke første valget når en skal jobbe med å dempe bjeffing, men jeg hadde prøvd så mye annet.

En skal også vite hva en driver med før en prøver noe sånnt.

Bjeffer hunden fordi den er redd eller engstelig for noe, så ville jeg aldri brukt dette halsbåndet.

En kan da risikere å provosere fram annen uønsket adferd i stedet.

Vilja var ikke redd......hun gjetet oss på tur ( hun er jo en gjeterhund da)

 



 

Jeg var ganske spendt første gangen vi gikk på tur med halsbåndet på. Ville hun bli redd????? da ville jeg bare tatt det av igjen.

Inne i skauen slapp jeg de som vanlig......hun bjeffet..... ristet på hodet og kikka litt forundra på meg da halsbåndet vibrerte......løp videre......bjeffet igjen......samme reaksjon..... og resten av turen gikk uten bjeffing....

Neste tur ET bjeff ET...... jeg holdt på å dåne......det hadde aldri skjedd før.

Neste tur ingen bjeff.....

Neste tur skrudde jeg det ikke på, hun hadde det bare rundt halsen........ingen bjeff.

Nå har det gått ca 14 dager. Jeg tar det på henne når vi går, men tar det av igjen og putter det i lomma så fort vi kommer inn i skauen.......Ingen bjeffing.

Selvfølgelig kan det komme et bjeff i ny og ned hvis hun får øye på noe, men det var jo ikke det jeg ville til livs......det var denne intense bjeffingen

Hun gjeter oss fortsatt, men det gjør jo heller ingen ting.

Hun er den mest glade og fornøyde hunden jeg vet om.

Jeg er superfornøyd.

Skal gi det en liten stund til, men så regner jeg med at jeg ikke behøver å ta det med på tur i det hele tatt.

......og Samson......han elsker yougert...


 

 

Ha det fint så lenge
 

Et nytt år....

Hei.



 

Så har vi kommet et stykke inn i et nytt år. Litt skremmende at årene går fortere og fortere jo eldre jeg blir syns jeg, men ellers er alt som det pleier hos meg. Jeg pleier ikke ha noen nyttårsforsetter.....så det har jeg ikke i år heller.

Jeg stuller og steller med dyrene, som jeg pleier. Jeg strikker på oppdrag for folk, som jeg pleier.

Jula ble litt rar, for mamma ble lagt inn på sykehus rett før jul, og vi fikk litt dårlig ods av legene. Hun kom tilbake til sykehjemmet igjen, og vi skulle egentlig feire jul hos min sønn sammen med mamma. Vi gjorde det beste ut av det og tilbrakte julekvelden litt hos min sønn og bytta på å værel på sykehjemmet hos mamma. Angsten for å miste henne satt nok litt som en klo hos oss alle, men mamma sa som hun har sakt i flere år " Vi får ta en dag av gangen"

 



 

 

Utrolig nok kom hun seg igjen, og har det ganske bra nå, og vi tar en dag av gangen,som hun sier.

Denne opplevelsen fikk meg til å tenke litt. Det er så lett å glemme å sette pris på dagen.....dagen i dag......ikke i morra......neste uke.....neste år.....men i dag.

Ellers har Samson blitt 10 år. Han er sprekere enn noen gang. Løper og koser seg i skauen. Han løper alltid først i flokken. Så er han så rar, hvis Selma eller Vilja kommer i full fres bak han, så roper jeg "PASS DEG Samson". Jeg er litt redd de skal løpe han overende. Da stikker han bak et tre......og titter fram igjen når de har passert. Så løper han videre, og jeg vil ikke ha han så langt foran meg. Jeg vil se han, så jeg roper " VENT" og han stopper og venter.



 

Så er det denne Anton da.......kom inn å plaserte et dødt ekorn på kjøkkengulvet. Jeg likte han ikke så veldig godt akkurat da, men disse instingtene er det jo ikke så mye å gjøre med. Han er i overkant flink jeger den katten.

 

Så fredelig kan han også være.




 

En annen ting som opptar meg mye om dagen er alle disse sakene om dyremishandling. Jeg leser om folk som finner dentastix fulle av spiker langs veien.....pølsebiter fulle av spiker.......med bare det mål for øye at en hund skal skade seg...... Jeg leser om katter som kommer hjem så sterkt mishandlet at de må avlives....... katt som blir plukket opp av bil........bare for å bli kastet ut av vinduet på bilen i stor fart inne i en tunell.

Hva i alle dager rører seg i hodet på sånne mennesker. Det skremmer vettet av meg, at disse menneskene går rundt oss, uten at det er mulig å oppdage at de er gale i hodet.

Hvordan i alle dager er det mulig å bli så ond....... Hva har de opplevd som barn?? Hva har de lært som barn???

Dette er så skremmende at jeg nesten ikke tør tenke på det.

 

Sofan min er alltid opptatt den.

 

Ellers nyter vi at det er mildt og ingen snø.

 

Ikke til å tro at dette der midt på vinteren.
 

 

Strikking

Har gjort unna noen etter jul, men nå vil jeg ta en pause og jobbe litt med mine egne strikkeprosjekter.


 


 


 

 

....og dermed breier Vilja teppet over Alfred.

Ha det fint så lenge.




 

Alfred.....og resten av gjengen

Hei.



 

Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Får ikke helt bestemt meg om jeg skal fortsette å skrive her.....eller ei.

Det skjer jo ikke de helt store tingene her......men samtidig skjer det noe hele tiden.

Nå er det Alfred som har vært litt i vinden.....på en litt kjedelig måte.



 

Han har nemmelig vært i slåsskamp.....flere ganger. HAN som er så fredelig og bedagelig. Det må være en katt her på feltet som han har fallt helt ut med.

Ikke vet jeg hvem som starter dette.....om det er han som har blitt gatas skrekk....eller om han er et mobbeoffer.

Uansett har det blitt dyrlegebesøk.....med sårstell, antibiotika og smertebehandling.

 

Det fungerte dårlig med krage, så da ble det genser en stund, for å beskytte såret. Han var ikke veldig fornøyd med det heller, men bedre enn kragen.




 

Han var ikke ferdig med antibiotikabahandlingen engang, før han var igang igjen. Hyl og skrik om natta, og vi var ute å ropte på han og lette i mørket. Omsider kom han med sår som blødde på øret. Kunne ikke se noen annen skade.

Nå har han faktisk husarrest om nettene, og finner seg greit i det.

Jeg stenger katteluka......sånn at det bare går an å gå inn.....men ikke ut igjen.Anton går nemmelig som regel ut om kvelden, men kommer alltid inn i løpet av natta. Han er fortsatt like rampete, og finner på hyss hele tiden, men han er feig når det kommer til slossing, og løper hjem. Det liker jeg.

Viktig å teste kaninhulen.




 

De er jo kastererte begge to, men det finnes sikkert noen ukastererte slosskjemper i området her.

Ellers fungerer Samson veldig bra med hjertemedisin. Han er glad og livlig, og spiser godt. Alltid først i løypa på tur,og oppfører seg slett ikke som en gammel mann på snart 10 år.

 



 

Han hadde ikke epilepsianfall på et helt år.....men så fikk han et i forrige uke.....et kraftig et. Får bare se det an, og velger å ikke medisinere enda.

Selma og Vilja har det helt fint, og er nok like glad som meg for at det er mildt og bart, så de kan løpe i skauen på tur hver dag.



 

På søndag hadde vi Sheltietreff på Hove igjen, og vi koser oss glugg ihjel hver gang vi møter denne herlige gjengen.

Samson er selvskreven i gjengen. Han tror nok han er en Sheltie.......en bitte liten Sheltie, og han hyler og skriker av glede når vi møter de vi kjenner best.



 

Disse treffene med så koselige mennesker og flotte hunder, betyr mye for meg. Noen av de har jeg blitt ekstra godt kjent med, og vi møtes ofte til turgåing. Utrolig vedrifullt. Etter at jeg måtte slutte å jobbe, så skrumpet nettverket mitt her litt inn. Jeg har jo familie og noen andre venner, men barndommsvennene, som jeg fortsatt har, bor på østlandet.

Selv en hjemmekjær person som meg trenger påfyll og sosialt samvær.

 

Ikke så værst å kose seg forran peisen heller.




 

Strikking

Det ble det i overkant mye av en stund.....både på oppdrag fra andre, og julegavestrikking......så jeg ble litt lei i grunnen.

Nå pusler jeg bare med en jakke til meg selv......ja, til meg selv..... i kjempetynnt garn og tynne pinner....Vossamønster. Der har jeg jobb en stund.




 

Lurer litt på om jeg skal vaske litt til jul.....eller..... Det røytes her for tida, både Vilja og Selma. Det er ikke så mye hår som en skulle tro mellom røytetidene på disse pelsdyra, men når de først røyter....så er det heftig. Godt det ble begge på en gang. Jeg sparer på håret.....og har etterhvert ganske mye, for jeg har planer om å kjøpe rokk og lære meg å spinne garn. Det kunne vært moro.


 



 



 

 

Ønsker alle en god førjuls tid.

Ha det fint så lenge

 

 

 

Vinter.....

Hei.



 

Vinteren kom brått og brutalt i år......igjen.....

Jeg er ikke så veldig glad i denne årstiden jeg .....men pent er det.

 



 

Trives best med å gå i skauen jeg da, men det er ikke så greit nå. Det kom utrolige mengder regn.....før kulda og snøen kom. Det gjør det helt ufremkommelig i skauen her.



 



 

Samson er stort sett med på tur, men ikke hver gang. Han får bestemme selv. Er det for kaldt så blir han hjemme. Han er jo ikke ung lenger og har hjerteproblemer.

Kattene har vært mye inne, og blir kranglete og fulle av hyss.... Særlig Anton....han er en aktiv krabat.

Plutselig var han på toppen av kjøleskapet...... men var nok litt høyt, så jeg måtte løfte han ned....




 



 

 

I går fikk vi kasterert den lille kaninen. De er så flinke på Agder Dyreklinikk, og det er så godt å føle seg trygg, når små kropper skal igjenom narkose. Kaniner er veldig sarte, og tåler ikke så mye. I dag ser han frisk og fin ut, og nå har vi flyttet hans inngjerding ved siden av de to andre, så får vi se etterhvert om de kan gå sammen. Det er ingen selvfølge at det går bra med tre, men nå er i hvertfall alle kastrert, og det hjelper jo litt.

 




 

Jeg var oppover og feiret Henrik sin 13 års dag. Veldig koselig som alltid.

Henrik fikk løfte opp Samson, og det ble stor stas. Ungene får nemmelig ikke lov å løfte dyr hos meg, før de har blitt store.




 

Dagen etter tok jeg og Monica med mamma for å besøke sin søster på Ottestad. Hun var på rekreasjon på sykehjemmet der. De har alltid hatt så godt forhold, mamma og tante Marit.

Desuten er jeg veldig glad i henne. Jeg tilbrakte mange ferier hos de da jeg var liten. Kjempesnille, varme mennesker hun og onkel.

Hun har vært igjennom er utrolig tøff sykdomsperiode, og det var veldig godt å se henne.

 



 



 

 

Ellers blir det mye strikking nå. Mange som bestiller hundegensere. Arbeidledig blir jeg ikke med det første, nei.

 





 



Ikke bare hundegensere da.... Sikksakk skjørt fra Klompelompeboka.



 

Ha det fint så lenge

 

Raptus.....

Hei.



 

Nytt familiemedlem.

Han var ikke helt planlagt, men når han nå har flytta inn så skal han bli godt tatt vare på.

Vi tenkte først å bare ha han midlertidig, og så finne et godt hjem til han, men jeg har på følelsen at han har kommet for å bli.

Det er min datter Caroline som kan mest kanin her i huset. Hun har to selv. Jeg har nå lært litt etterhvert jeg også.

Jeg har aldri hatt kanin, eller det var ikke helt sant, for vi hadde kaniner da jeg var liten, men det tror jeg nok var et tilskudd til matbudsjettet.

Det er ikke BARE å sette flere kaniner sammen, og denne er ikke kasterert enda. Det er Caroline sine. Intil videre bor han for seg selv på gjesterommet, så får vi se etterhvert.

Nå etter et par dager, har han forstått at han skal tisse i kanindoen. En liten innsats, så blir alt så mye enklere.

Anton sørger for å bli kjent med han.

 





 

Det jeg i hvertfall har lært er at å gi barna kanin, fordi de er så søte.....det er ikke så lurt. Barn syns det er gøy en liten stund, men finner ganske fort ut at kaniner ikke alltid er så veldig kosete.

Denne kaninen har vært hos en nabo, og slett ikke hatt det vondt, men barna mistet interessen, og han bodde ute. Det er ansvarsfulle mennesker, og skjønte at det beste ville være å omplasere han.....men så er det det at de som kunne tenke seg en gratis kanin er ofte de som har et barn som ønsker seg...... og så har vi det gående.....

Vi ble huket tak i en dag vi gikk forbi, på tur med hundene..... og da var det gjort. Vi hentet han like etterpå. Alle på feltet her vet jo om dette dyrevennlige hjemmet mitt....

Nå skal ikke jeg moralisere så veldig, men en skal tenke seg godt om før en kjøper dyr til små barn. Det må være en voksen i familien som også ønsker seg dette dyret, og tar ansvaret for det.

Nå var mine barn heldig da de var små, for jeg har alltid vært glad i dyr, så det har vært både rotter og hamstre i hus, og så hunder og katter da....

Rotter ja.....jeg husker jeg var bare mellomfornøyd da Monica hadde sine to rotter. Jeg sa vel egentlig at jeg ikke ville ha noe med de å gjøre. Jeg var halvredd de tror jeg....men så gikk tiden og jeg ble vandt til de...... og likte de. Det er virkelig noen trivlige gøyale dyr.

Ja, ja, nå bor det bare tre hunder, to katter og tre kaniner her......og så noen fisker da....

 



 

 


 

 


 

Det er nok sånn jeg liker å ha det.

 

Ha det fint så lenge

 

Strikkeautomat.......

Hei.



 

Høst.....og da kommer mange strikkeoppdrag.

Noen ganger føler jeg meg som en strikkeautomat...... Bare å putte på garn, og så kommer det ferdige plagg ut.

 



Dverg Schnauzer og Jack Russel Terrier

 

Chihuahua

Phalene



Chihuahua


 

Chihuahua




Fanamønster er visst populært for tiden. Her er genser til en storpuddel.

 

En del størrelseforskjeller på det jeg lager. Storpuddel og Chihuahua.

 Chihuahua


Dverg Schnauzer

 

Nå holder jeg på med en brun Mariusgenser til en Cavalier og en Kvikk Lunsj genser til en Chihuahua.

 

Jeg syns det er moro da.... å strikke...... og det er ikke det at folk maser, men jeg stresser litt når jeg har for mye å gjøre. Vil helst bli ferdig med en gang.

 

Ble ganske plutselig høst..... og klissete og bløtt i skauen, men vi prøver å ta en god runde hver dag. De elsker å løpe i skauen alle tre, ikke minst Samson, som er sprekere enn på lenge etter at vi begynnte med hjertemedisin. Han hopper og spretter og leder an flokken på tur.

 






Kattene er mere inne nå i regnværet, men av og til er de selvfølgelig ute, og blir ganske så blaute i håret. Anton er seg selv lik, og kommer snublende inn katteluka i stua i rasende fart.....tar av rett til venstre og bykser opp i fanget mitt når jeg sitter å strikker.....så vannet skvetter.... Ja da.....jeg er VELDIG glad i deg Anton.

 



 

 

 

Det blir visst ALDRI servert mat her i huset.

 

Ha det fint så lenge

 

 




 

Sommerdager i september.....og 98 års feiring...

Hei.


 

Lenge siden jeg har skrevet noe her nå.

Vi har feira min spreke mamma sin 98 års dag. Det er så koselig når vi kan samles alle sammen.

 

Kusiner og fettere koser seg.



 


Minsten koser seg glugg ihjel med fetter Henrik og kusine Sara.

Sara trodde nesten ikke det var sant at hun fikk løfte Samson ( det er nemmelig en regel hos meg at barna ikke får lov å løfte dyra), men nå har noen av de blitt så store at de får lov.



De som ikke har blitt store nok enda er nok litt misunnelige.

Vi har vært på besøk hos Linda. Det er alltid like koselig. Hun har et stort inngjerdet område som hundene kan løpe løs.

Samson er så utrolig glad i Gudrun.

 

Samson fikk et stikk på magen her en dag, som nesten skremte vettet av meg, for han hovnet opp i hele hodet. Kan tro vi var raske ned til dyrlegen. Jeg trodde først det var hoggormbitt, men han hadde bare vært hjemme i hagen da jeg oppdaget det ( det kan selvfølgelig være orm der også), men dyrlegen trodde heller det var veps, og at han fikk en alergisk reaksjon på det. Han fikk kortisonsprøyte og hevelsen gikk etterhvert ned. Han sov rolig den natten......men det gjorde ikke jeg. Dagen etter var han like fin igjen, men jeg holdt han i ro noen dager for sikkerhets skyld.



 

 


Vi har funnet en utrolig fin plass i skauen, bare 5 min å gå hjemmefra. På en høyde med vid utsikt og bålplass. Her har vi vært flere ganger nå og koser oss med bål og grilling. Nesten flaut at vi har bodd her i 7 år og ikke funnet den plassen før nå.

 


 

Alfred er selvfølgelig med.



Noen er litt frekkere enn andre og legger seg på matmor sin jakke.



Vi sitter gjerne til solnedgang, for det er så fint å se.



 

 



Ha det fint så lenge


 



 

Samson med vind i håret........ og Sheltietreff

Hei.



Det ble noen dager i Skagen igjen i år. Vi bor på samme hotell hver gang, og samme rom. Foldens Hotell midt i byen. Et trivelig hotell med noen rom det er lov å ha med hund.

Vi hadde bare med Samson i år. Vilja og Selma var hjemme hos Caroline.

Skagen er en utrolig koselig by og rusle i.


 

 


 



Samson syns det er helt greit å være med på cafe.





Gamle Skagen.





Det var så moro når Monica og familien kom.

Henrik visste at vi var i Skagen, men ikke Sara og Oliver. Den gleden de viste da de så at det var vi som kom ruslende oppover gata rørte et bestemorhjerte.

Samson var temmelig godt fornøyd med besøket.



Koselig frokost før vi dro hjem.

 

Ellers har vi hatt Sheltietreff igjen.

Jeg er så glad for å være en del av denne utrolig trivelige gjengen, og alle de flotte hundene.

Jeg må si jeg er imponert over at alle hundene ( 19 Sheltier og 2 Dachs, og Samson) kan leke og herje rundt uten at det blir konflikter.

Først en god lang tur sammen, og ikke minst det sosiale med kaffe og noe å bite i gir meg utrolig mye.

 



Strikking.

Det skjer ikke så mye på den fronten nå om sommeren,Branngenseren begynner å ta form.

 



...og mangler bare hekter i halsen på dette strikkeoppdraget.

 



Ha det fint så lenge



 

 

Bra dager....

Hei.



 

Hvert år prøver vi å få til et treff med alle 4 barna mine med familier.... og mamma.

Vi bor jo litt spredt, og Stavern blir ca midt imellom oss.Vi har et forhold til Stavern, for det var ferieparadiset vårt når ungene var små. i 15 år hadde vi campingvogn ståene fast der, og hver ledig stund på sommeren ble tilbrakt der.

Hele gjengen....

Mamma og oldebarna.



Mamma og Caroline.



Samson går fra fang til fang.

Selma får sin luftetur..

Kjærlighet for dyr starter tidlig i min familie.



Stor stas å leke med en "stor" kusine.



 

Store fettere passer på små.

 



Vi har visst noen små turnere i familien.



.....og noen litt større....   Starten på en baklengs salto....



 

Vilja syns hunder kan sitte ved bordet også hun.....

 

Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg mange ganger lengter etter familien og venner på østlandet.....

...men så kommer det sånne dager som dette....med hundetreff hos Linda....med gode venner jeg har fått her i Arendal.

 



Hun har et stort inngjerdet område som hundene kan løpe fritt.



....og de løper.....og løper....

Samson hadde "frimerke". Timmy falt pladask for Samson......og fulgte han overalt. Fineste Timmy.

 



Det var med en Daks med sin lille valp på 3mnd. Nydelige  hunder.

 



 

 

 

Skal du bort med papirsøppel sier du...... DET blir over mitt lik.....

Anton...

 



 

Jeg har vært på søpla og handla i gjenbruksbutikken i dag også jeg......

Mange nye bamser til hundene....



 

 

Ha det fint så lenge



 

 

Samson.....oppdatering....

Hei.



 

Nå har Samson brukt hjertemedisin i godt og vel en uke, og jeg merker ganske stor forskjell på han.

Han er nå like livlig og spretten som før......han uler og skriker av glede når det kommer noen han bryr seg om.....og ikke minst....han er livlig på tur igjen. Han leder an på tur og bestemmer farten.....ingen stopp.....som han gjorde før han fikk medisin.

Det kjennes veldig godt, og jeg slapper av litt igjen....redselen slipper litt og litt taket. Etter å ha mistet Phillip i hjertesykdom, må jeg innrømme at jeg ble redd da det ble oppdaget bilyd på Samson sitt hjerte.

Ellers har vi hatt besøk av Monica og ungene noen dager......de sprer glede både for dyr og mennesker i huset. ( Bildet av Samson har Monica tatt ). Fint bilde syns jeg.

Det mangler ikke på oppmerksomhet..... fint fordelt på alle dyrene....

 



Sara har så godt lag med hundene......

 



 

Monica og Caroline tok toget til Nerlaug......og sykla hjem igjen....Fin kvalitetstid for søstrene tenker jeg.

 





Blir fryktelig stille i huset når de reiser hjem..... så i går kveld ble det en tur i skauen....det blir for det meste kveldsturer nå, for det er litt for varmt å gå når sola skinner.

Fin tur i går kveld.....men traff på en sverm av flygemaur.....og det er ikke veldig behagelig..... Bare å komme seg hjemover igjen.

 



Fryktelig kjedelig med denne fotograferingen syns Samson.....

 

Strikking:

Holder på med noen forskjellige oppdrag,et par setersdalskofter til hund, Brann - genseren ( som skal være ferdig til november.... en  vinhøne....

Har laget en vinhøne før....

 

Anton......

 




Ha det fint så lenge
 

 

Samson

Hei.



 

Den siste tiden har Samson vist tegn på at han blir sliten på tur. Han stopper, eller setter seg ned......så går han litt igjen. Det har han aldri gjort før.

Jeg var litt i tvil, om han bare er litt "sær" og vil gå en annen vei, eller om han virkelig er sliten. Han oppfører seg ellers normalt. I og med at det ble konstatert bilyd på hjertet for en tid tilbake, så oppsøkte jeg Havstad dyreklinikk, for å søke råd. Veterinæren mente vi skulle begynne med hjertemedisin, Vetmedin, og så følge det opp med blodprøver osv. etterhvert.

Det føltes egentlig betryggende.

Nå blir det spennende å se om det blir noen forandring på tur.



 

Ellers har vi solgt bobilen. Litt sårt, men den er for dyr å ha stående, når vi ikke fikk brukt den så mye...... så får vi se etter hvert når mannen min kanskje er kvitt sine helseproblemer, om det blir å kjøpe en igjen.

Nå gleder jeg meg til å få besøk av barnebarn til uka, og familietreff på Stavern i slutten av mnd.

I august og september skal hundegenserene mine fra boka stilles ut på Strikkefestival på Hadeland Glassverk. De selger i samme tidspunkt boka mi.

 

 

 



 

Det blir spennende.

Ikke det beste været for tiden.Da blir det litt peiskos.

 



Skulle bare få slutt på denne strikkingen jeg da.....Alfred

 



 

Har aldri påstått jeg er kanin jeg.....det er vel lov å prøve tunellen....og smake litt på høyet....hæ ????.....Anton

 



 

 

Ha det fint så lenge

 



 

Hundehold....

Hei.

 



 

Noen mediasaker opprører meg mer enn andre.

Stadig vekk leser en om hunder som har drept eller skadet alvorlig andre hunder.....har jaget og drept sauer......har bitt barn, og som derfor blir avlivet.

Hva i all verden er det som gjør en hund til en drapsmaskin ????

Jeg funderer mye på dette....... men har selvfølgelig ingen svar. Det finnes vel  mange årsaker.

Hunder er dyr....med innstinkter. Det tror jeg mange glemmer.

I den jungelen av forskjellige hunderaser vi har....er det nok en del som går seg vill.

Hvilken hunderase passer for meg???? Hva kan jeg tilby en hund?? Hvor mye tid har jeg til en hund??? Har jeg råd til hund, eller velger jeg en rimelig blandingshund som jeg ikke aner noe om bakgrunnen til??

Ikke misforstå, jeg har selv hatt blandingshund som jeg elsket over alt på jord.....men jeg brukte litt tid på å sette meg inn i bakgrunnen hans, og hva jeg kunne forvente av akkurat den blandingen ( Collie og Labrador)

Dobber.....han var like nydelig utenpå som inni.



 

Bruker alle tid på det tro???

Når det gjelder alle rasehundene som finnes.....så finnes like mange nedarvede innstinkter og gemytt.

Når en velger en rase, så bør ikke denne rasens karaktertrekk komme som en overaskelse.

Det nytter ikke å velge etter utseende, uten å tenke på hva man kan forvente å jobbe med når det gjelder den rasen.

Det er klart en kan føle seg tiltrukket av noen hunders utseende.....MEN så må en jo begynne å tenke.....ER dette en rase som passer for meg og min livsstil.....HAR jeg nok kunnskap om denne rasen, HAR jeg evner og erfaring nok til å hanskes med en sånn type hund ???

 

For oss som leser om, eller opplever at vår hund blir angrepet av en annen hund er det lett å få fordommer når det kommer til visse hunderaser.... men jeg tror at noen av disse hundene som må bøte med livet fordi de har blitt farlige,  bare har kommet i "feil" hender.  Når grunnen til at en valgte akkurat DEN rasen er at den har et tøft, skarpt utseende, uten å tenke på hva man må jobbe med.....ja, da kan det fort gå galt.

De kunne kanskje vært de beste hunder med riktig oppdragelse.

Det er eieren som står ansvarlig for hundens oppførsel..... men det er hunden som må bøte med livet.

En annen ting som forundrer meg er at disse hundene som blir de reneste drapsmaskiner må jo ha vist noen tegn på aggressivitet før det kom så langt.

Hva i all verden gjør at disse hundene slippes løse. Båndtvang eller ikke båndtvang. Man slipper vel ikke løs en hund med aggressive tendenser ????

Alle disse sakene jeg leser om gjør meg trist.....Trist på vegne av de som har en hund som har blitt angrepet av en annen hund.....de som mister sauer av samme grunn........ og uendelig trist på vegne av den hunden som har angrepet, og har måttet bøte med livet, fordi eieren ikke har kontroll.

Kontroll på hunden har en ikke før det grunnleggende forholdet mellom hund og eier er på plass. Gjensidig respekt og jobb med å forsterke de egenskapene du ønsker den skal ha, og luke vekk de som ikke er ønskelig, Alt med positiv trening. Den skal utføre det du ønsker, oppføre seg sånn som du ønsker......fordi den vil gjøre deg til lags......ikke av frykt.

Jeg kikker rundt på mine tre hunder som akkurat nå ligger strødd rundt i stua....så milde......så milde....,og jeg er så glad jeg brukte tid på å finne hvilke raser som passa for meg.

 

 




 





Aktivitetsleker er gøy.



 

Ha det fint så lenge

 

 

 

 

En litt rar sommer....

Hei.

 



 

Nå er det jammen lenge siden jeg har skrevet noe her.

Da jeg starta denne bloggen så var det mest på grunn av strikkehobbyen min.Jeg har strikka utrolig mye på oppdrag, og det var greit å ha en blogg i forhold til det.

Etter at jeg opprettet  strikkesidea mi på facebook , Randis Hundestrikk, falt i grunnen behovet for bloggen bort...... og det har blitt mest tull og tøys med dyra mine her inne.

Jeg får se om jeg kommer til å fortsette å skrive litt, eller om jeg avslutter denne bloggen.

Nok om det......Litt rar sommer.....ja det er det......for vi har alltid reist mye på tur med bobilen, men i år rakk vi EN tur, før Geir fikk revet av akkiles senen......og ble opperert.....DET er langvarige saker.....med gips i det uendelige.

 



 

Jeg er veldig glad i å kjøre bil, men den bobilen er i største laget for meg...  Jeg KAN kjøre den......men føler meg ikke trygg nok til å kjøre på fjellet, som vi pleier å gjøre.

Ikke nok med at vi pleier å kjøre på fjellet......men vi trives best på de smaleste, rareste veiene.

Dette er bilder fra tidligere turer.

 



 

 



 

 



 

Vi får se om det blir noen turer når han får av gipsen og kan bevege seg litt mer.

Ellers er alt som det pleier her..... med alle dyra......og alt det rare som skjer rundt de.

 

Anton fortsetter med sine hyss....

 



 

Her er han innestengt i naboens garasje......og vinker til oss " her er jeg".....

....
 

 

.....og Alfred er bare fredelig og rolig.

 


 

Vi hadde jo besøk et par dager av en kanin.....som viste seg å ha stukket av fra en gård like i nærheten her.

Er det ikke rart......jeg var liksom instillt på at den kaninen kom til å bli hos oss en stund....det er jo ganske mange som dumper kjæledyra sine før ferietida, eller blir lei av de. Jeg trodde først han var en sånn. Da vi fant eieren ble jeg jo glad.......men også litt trist.....Hmmm, jeg knytter meg visst fort til dyr.....

Det ville uansett blitt litt vanskelig å beholde han, for Caroline har jo to kaniner, og de godtar ikke uten videre en ny....




 

Var på Stavern en helg og passet de to minste barnebarna noen timer. Det var utrolig koselig. Felix kan gå i timevis med Selma. Da koser han seg. Jeg holder meg selvfølgelig i nærheten, for ingen barn får gå alene med hundene. Man kan aldri vite hva de kan møte på, eller hva som kan skje,som de ikke rår med. Leon er litt for liten til å gå med de enda, men er veldig glad i hundene.

 




 


Krabber......det var noe rare greier.
 



FOR noen greie hunder å ha med på tur. De rusla rundt campingvogna og kosa seg.

 

Ellers er mamma fortsatt i fin form, snart 98 år. Hun farter mye rundt med Monica, og koser seg med det.

 



I fjor var hun med til Stavern, og på dette bildet er hun med  oldebarna.

 

 

Hun var til og med på besøk hos meg i Arendal.
 

Nå skal jeg ut å male ferdig bordet og stolene på verandaen......Så får vi se, om jeg skriver litt en annen gang.

 

Ha det fint så lenge.

 

Flåttkrigen....

Hei.

(  bildet har Caroline tatt på Hove)

Det har nå gått en stund siden jeg begynnte kampen mot flått. Selma og Vilja fikk jo Bravecto tabletter i år....  Det er det mest effektive middelet jeg har brukt på dyra. Har ikke plukket en eneste flått på de.


( Bilde tatt av Caroline på Hove )
 

Alfred ble behandlet med Frontline, og det fungerer bra. Så forsøkte jeg å bare bruke hjemmelaget flåttmiddel på Anton...... For det første var det vanskelig å spraye han med middelet.....for det lukta slett ikke godt syns han......og han er ikke så medgjørlig som Alfred......så han stakk bare han så spruteflaska. Han er ikke så lett å holde mot sin vilje......så jeg fikk ikke fordelt sitronvannet godt nok i pelsen. Det resulterte i at jeg plukket noen flått av han. Da var det bare å krype til korset å behandle han med Frontline også.

Når det gjelder Samson så bruker jeg bare sitronvannet på han.....og har plukket EN flott av han......Det må jeg si meg fornøyd med.


Ellers hadde jeg besøk av Monica og ungene forrige helg. Det er så koselig, både for oss og dyra.

En fin tur på Hove fikk vi også.

Samson lå aldeles å stura etter at de reiste hjem på søndag. Han ble jo klappet og klødd på hele tiden mens de var her, og fikk all den oppmerksomheten han ville.

De er så gode med dyra.

 



 



 


 



 





 

Alle tre hundene sto ved porten å speida etter de lenge etter at de reiste hjem.

Ha det fint så lenge

Et år med Anton....

Hei.


 

Så har Anton blitt et år. Ingen vet helt datoen han ble født, men det var i april 2015.

Anton....denne pussige skruen av en katt. Han ligner ingen annen katt jeg har eid.....og det har blitt noen i løpet av de årene jeg har levd.

Jeg har alltid en sterk magefølelse for hvilket dyr som er riktig for meg..... uansett hvor mange det er å velge i.....så bare VET jeg hvem jeg vil ha.

Sånn var det med Anton også...... og jeg har ikke angret et sekund. Ingen katt har fått meg til å le....som Anton. Ingen har gjort meg mere overgitt heller.....med sine påfunn og rampestreker.

Et øyeblikk vekk fra et vannglass.......der var han....

 

Et øyeblikk vekk fra et pizzafat......der var han....


Et øyeblikk vekk fra et kjele på komfyren......der var han...

Et øyeblikk vekk fra hundegodbit jeg holdt på å lage.....der var han....


 

Han sto i bånd ute første sommeren...... Det var ikke så vanskelig å aktivisere han.....det var bare å skru på vannet.....da var han fornøyd....

 

Han er veldig fasinert av akvariet..... og sitter ofte på lokket.....

Så var det en dag da.... som jeg hadde åpnet lokket på akvariet for å gjøre rent......PLASK.....der forsvant han ned i vannet. Fikk testa reaksjonsevnen min.....og han var oppe igjen før han skjønnte noe som helst.... Det var til og med vannsprut i taket......

Julen ble en utfordring.....

 



 

 


Det beste han vet er å drikke rennende vann...  

 




 

Det er stas med alle slags kurver....





 

Det tok litt tid før Alfred aksepterte han......og jeg var litt lei meg til å begynne med, når Alfred holdt seg mye borte fra huset. Jeg ville jo ikke at han ikke skulle trives hjemme lenger.......  Alfred er en veldig bedagelig, rolig katt, og likte dårlig denne nye sprelske kattungen.......men sakte men sikkert gikk det seg til.




 

Selma tar oppgaven som megler veldig alvorlig... Hvis de krangler, eller leker litt voldsomt, er hun der øyeblikkelig å går imellom.

 

Snille Vilja ble fort glad i Anton

Selma har passet på han fra første stund.

Samson er ikke så veldig glad i han....men finner seg i det meste.... Han får bare et veldig overbærende blikk.....

Yndlingssoveplassen er på toppen av et skap.....

Han er så mye av allting Anton......veldig rampete.....og veldig kosete. En helt spesiell katt som jeg er veldig glad i .

 

 

Ha det fint så lenge



 

Et lite eksperiment....

Hei.

 

 

Så begynner krigen igjen.....mot dette blodsugende monsteret..... som ser så uskyldig ut til å begynne med.

Hva er beste måten å beskytte hundene og kattene på...... Samme hvert år...

Første flåtten fant jeg på Alfred for en tid tilbake.....så han har blitt behandlet med Frontline, og tåler det godt.

 



 

Anton ble ikke behandlet i fjor, for da var han så liten, og sto i bånd det meste av sommeren.

 



 

Så kom jeg altså over en oppskrift på hjemmelaget flåttmiddel. Jeg vet ikke helt om jeg skal tro på det, men syns det er verd et forsøk.

Jeg har funnet denne oppskriften flere steder, så jeg vet ikke helt hvem som har laget den.

 

Oppskrift

  • 1 hel sitron
  • 1/2 - 1 liter vann
  • Forskjellige ferske urter, timian, rosmarin, basilikum eller salvie
  • 2 - 3 hvitløksfedd
Dette med hvitløk til hund er svært omdiskutert, noen velger å gi hunden det, andre ikke. Det får være opp til hver enkelt hundeeier. Dersom du ikke ønsker å bruke fersk hvitløk kan hvitløkspellets til hund gå inn i miksen som erstatning. Eller du kan prøve uten. 

 

Slik gjør du

  1. Hell vannet i en kjele.
  2. Kutt opp sitronen i skiver og legg det i kjelen.
  3. Legg oppi urtene og hvitløksfedden.
  4. Kok alt dette opp og la det koke i 2 - 3 minutter.
  5. Ta kjelen av platen og la det kjølne.
  6. Når blandingen er blitt kald siler du av vannet og fyller det på en sprayflaske. Jeg brukte en jiff-flaske som jeg vasket grundig på forhånd.

Flasken skal oppbevares kaldt. Det er anbefalt å spraye hunden omtrent hver tredje dag, og etter at hunden har badet. Det er ingen garanti for at dette fungerer for din hund, men det er verdt et forsøk om du er i krig med flåtten.

 

Jeg har behandlet Anton og hundene med dette i et par uker nå, og har ikke funnet flått på de.

Alikevel valgte jeg å prøve Bravecto på Selma og Vilja. De fikk behandling i dag. Bruker i tillegg sitron sprayen, for å prøve å hindre flåtten i å kravle i pelsen.

Disse dyra mine har jo så mye pels, og vanskelig å få øye på disse små krypene.

 



 



 

Jeg børster de hver gang vi har vært i skauen ( og det er hver dag), men enda så hender det at jeg finner flått på gulvet inne.

Samson får bare sitronspray, for han pleier ikke få så mye flått på seg.

 



 

 

Eksperimentet mitt går ut på at Anton og Samson fortsetter med kun heksebrygget jeg lager, og Selma og Vilja har jo fått disse tablettene, Alfred Frontline,så skal jeg se hvem jeg må plukke flått av.

 

Kommer tilbake med resultatet om en stund.

 

Ha det fint så lenge.

 

Skrekkens katt.....

Hei.





 

Han ser ganske uskyldig ut der han ligger på skapet sitt....Anton, men i går kveld så jeg på skrekkfilm,noe jeg ikke gjør så ofte, så jeg var ikke direkte avslappet der jeg satt. Midt i den mest spennende delen av filmen, så bestemmer altså Anton seg for å hoppe ned av skapet......ikke på armlene på sofan som han pleier.....nei da, han kommer susende gjennom lufta og lander midt oppi mitt hode. Jeg kunne avgått ved døden av skrekk, det er jeg sikker på. Ikke nok med det, men jeg skriker til og skremmer nesten vettet av mannen min som sitter i en stol og ser på samme film.....

Det blir liksom aldri kjedelig rundt Anton.

Ellers har vi vært på årets første bobiltur. Det er alltid koselig, men det ble bare en overnatting denne gangen, for finværet var liksom over når vi dro, og det var fryktelig bløtt og klissete alle steder. Det resulterte i at vi kjørte oss fast på en campingplass i Sverige....... og måtte ha hjelp av NAF for å komme løs. Vi kom seint på kvelden og det var så mørkt at vi så ikke hvor bløtt og gjørmete det var. Jo mer vi prøvde å komme løs....jo mer gravde den tunge bilen seg ned i søla....... steiner og planker og gud vet hva under hjula hjalp ingenting .....Den sto den bom fast.

Ja ja, da fikk vi prøvd det. Har aldri trengt sånn assistanse før. Gikk helt greit det da...... ikke lenge å vente på de heller.

En annen ting som gjorde at vi dro hjem litt før enn vi hadde tenkt var at jeg valgte å la Samson være hjemme hos Caroline denne gangen.

 



 

Han er ikke glad i å kjøre bil, og var litt ugrei i magen den dagen vi dro. Gravde seg ned i et pledd i sofan,så jeg tenkte han hadde bedre av å være hjemme.......men det hadde han ikke. Han er veldig glad i Caroline, men den mammadalten av en hund lå i gangen og venta......og venta......Var helt fin i magen igjen, men ville ikke spise.....ingenting....

Så har vi prøvd det også.......Blir nok ikke flere ganger han blir igjen hjemme.

 

Ellers tror jeg ikke han har det så værst på tur heller.....

 


 


 



 

 

Selma og Vilja koser seg alltid på tur.

 


 

 

De trives nok aller best sammen, denne flokken.

 


 

 

Har hatt besøk av fineste Liebe. Jeg er utrolig glad i den hunden.




 

Strikking

Nå er jeg endelig ferdig med den kjedelige delen av en Mariusgenser jeg strikker på bestilling. Begynner med mønster nå.

 





 

 

Endelig er klokka stilt fram mot sommertid. Det passer meg mye bedre, for jeg er så tidlig våken om morran. Liksom bedre å stå opp halv 7.....enn halv 6.

 

 

Ha det fint så lenge.

 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
hunderandistrikkeblogg

hunderandistrikkeblogg

63, Arendal

Jeg er en dame på 61 år. Jeg bor i Arendal og er noe over middels interessert i hunder. Jeg har nå 3 stk, 1 Chihuahua hanne, Samson, han er 8 år. En Shetland Sheepdog tispe, Selma som er 4 år - og hennes valp Vilja som ble født 10.jan 2014. En katt, Anton, som er adoptert fra Dyrenes Hjelper, og en ragdoll katt Alfred som er 2 år. Mye av min tid går med til dyrene, men jeg har også en annen hobby, jeg strikker... alt mulig, til dame,herre, barn og hunder. Jeg strikker på bestilling, så bare ta kontakt. Her vil jeg skrive smått og stort om hundene (og kattene), og legge ut bilder av ting jeg lager.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits