hits

Vente......vente.....vente............

Hei.

Nå har vi vært på dyreklinikken og fjernet stingene etter leverbiopsi.

Prøvesvarene har kommet og sier ikke så mye nytt. Det er en betennelse i leveren. Det visste vi fra før. Hun har en infeksjon i kroppen. Det visste vi fra før.

Alle prøvesvarene er nå sendt til en spesialist i Oslo, som har lovet å komme med en uttalelse i løpet av neste uke.

Vente......vente.......vente

Nye blodprøver i dag, og prøver av sårene. som hun har fått ganske mange av igjen.

Selma må være den mest tålmodige hunden jeg noen gang har hatt.

Det stikkes for blodprøver, det fjernes sting......det pirkes i sår for å ta prøver......og hun forholder seg helt rolig........

Så får vi bare vente litt igjen da......

Kommer tilbake med oppdatering.

Heldigvis ser det ikke ut til at hun føler seg syk, men det er lite pels igjen, så hun må fortsatt kle på seg litt.

 

 

Ha det fint så lenge

 

Selma.....

Hei.

 

Så er endelig leverbiopsien tatt....Jeg grudde meg veldig til det.....

Har en veldig trøtt og groggy Selma her nå.

Ble så glad over å se Camilla på klinikken. Det er det som gjør det så trygt og godt på Agder dyreklinikk. De har hver sine ting de er gode på, og er ikke redde for å si at akkurat dette er en av de andre bedre på. Solveig sa at Camilla var best på leverbiopsi.

Blodprøvene de tok i dag viste over 100 i CRP, men leververdiene var noe bedre.Med så høy CRP går hun jo med en infeksjon i kroppen, så ny antibiotika kur.

Henta smertestillende på apoteket også, så hun ikke skal ha så vondt etter operasjonen.

Hun har vært ute så vidt å lufta seg nå, men ville ikke ha mat enda.

Off, jeg får så vondt av henne......snille, gode Selma

Nå må Selma ta det helt med ro en stund.....bare lufting så hun får gjort ifra seg.

Så er det bare å vente igjen da......på resultatet av leverprøven. En uke til 10 dager......så vet vi kanskje litt mer.

Kommer med ny oppdatering.

Selma har måttet bruke genser når hun har vært på tur i det siste. Hun har nesten ikke pels på kroppen.

 

Ha det fint så lenge

 

Uvisshet.....

Hei.

Nå har vi tatt nye blodprøver av Selma, og leververdiene var noe bedre, men slett ikke bra, blodprøven ellers var heller ikke bra.

Vi ble enige om å vente litt med å sende  gentest  til USA. Det er veldig kostbart, og det er jo en usikker diagnose de skal teste for. Det er mulig svarene på hva hun feiler viser seg i leverprøven, derfor venter vi til resultatet av den foreligger.

Det blir leverbiopsi tirsdag den 21.nov.

Hun mister fortsatt mye pels, men ellers er hun egentlig i grei form, men litt "rar". Hun vil ligge tett intill meg, helst på armlenet på sofan ved siden av der jeg sitter. Det har hun ikke gjort før.

Det er så vanskelig å vite om hun har vondt noe sted, eller kjenner på et ubehag......jeg vet ikke.

Dette er slitsomt.

Kommer tilbake med oppdatering når resultatet av leverbiopsien er klar.

 

Ellers har vi vært på Dal og feira Monica og Henrik sin bursdag. Veldig koselig, og Samson og Billy vandret fra fang til fang.

 

 

 

Dyrekjære barnebarn jeg har.

 

Veldig koselig var det også å hilse på en trivelig gutt som Anders hjelper med jobb og leilighet, og ikke minst støtte i kampen med å komme ut av narkotikahelvete. Han har kommet inn i sykkelmiljøet og bygger seg sakte men sikkert et nytt nettverk. Han var invitert i bursdag, for det tar unektelig litt tid å bygge nettverk og ensomhet er ikke det han trenger å kjenne på nå. Jeg er så stolt av Monica og Anders som har overskudd og vilje til å hjelpe. Jeg legger ikke ut bilde av han,for jeg har ikke fått spurt om lov til det, men jeg heier alt jeg kan på denne trivelige gutten.          

 

Sårt å gå på kirkegården på Kløfta nå merker jeg. Rart når begge navnene står der....Savner mamma og våre daglige telefonsamtaler veldig....

Fineste kirken jeg vet om. MIN kirke.

 

Ha det fint så lenge

.

Sliten.....

Hei.

Sliten av å vente på resultater av prøver..

Sliten av å ikke vite....

Sliten av å ta nye prøver.....

Sliten av å være redd for hva som feiler Selma.

 

Det har blitt tatt biopsi av huden til Selma og sendt til et laboratorie i Tyskland.

 

 

 

Måtte vente nesten 2 uker på svaret.

De konkluderte med at det ikke var Lupus......men en annen autoimun sykdom

Mulig Dermatomyositt....

Det er ikke så lett å finne ut av dette, men jeg kan ikke få fullrost Agder Dyreklinikk og i dette tilfellet Solveig.

Hun gir seg ikke før hun har riktig diagnose....Hun "tror" ingenting før hun er helt sikker.

Det har blitt antydet flere sykdommer ut fra prøvene som er tatt, men hvis hun blir medisinert for feil sykdom, kan det bli katastrofalt.

Nå vil dyrlegen at vi skal ta en leverbiopsi, for å utelukke annen leversykdom, men før det må vi ta nye blodprøver for å se om hun tåler å ta biopsi av leveren.

Det skal vi på mandag.

Så vil hun ta en gentest og sende  til USA.

Igjen......jeg er mektig imponert over hvordan dyrlegen har håndtert dette.

Ellers syns jeg Selma er i ganske god form nå. Hun har lagt på seg litt etter at jeg økte formengden. Pels mister hun fortsatt, så nå må hun rett og slett kle på seg litt på tur.

 

Kommer med oppdatering når jeg vet mer.

Det har blitt mye skriving om Selma i det siste, men alt er bra med de andre dyra. Samson er sprekere enn noen gang med sine snart 11 år. Billy sliter litt med den endetarmen sin enda, men det er ikke noe stort problem lenger.

 

Vilja.....er Vilja......bjeffer fortsatt litt for mye, men er i fin form, og er en herlig, snill og god hund.

 

Kattene er mye inne for tida, i hvertfall når det regner.

Da jeg starta å skrive denne bloggen.....for flere år siden, hadde jeg tenkt den skulle handle mest om strikking......

Det ble ikke helt sånn......den handler nok mest om dyr ja.

Da jeg lagde facebooksiden Randis hundestrikk, så ble det der det handler om strikking.

.....og strikke gjør jeg.....hele tiden...

Mange oppdrag, og noen julegaver.

 

 

 

 

Ha det fint så lenge

 

 

Usj......

Hei.

Da har blodprøvesvarene fra Tyskland kommet.

Selma har en autoimun sykdom. Det heller mot Lupus, men nå har min veterinær kontaktet en spesialist og oversendt prøvesvar.

Hun regnet med å vite litt mer i løpet av uka.

Det som gjør det vanskelig er de høye leververdiene hun har. Det gjør at hun ikke tåler medisiner så godt.

Pelsen fortsetter å dette av, og hun har sår i huden på ryggen, men ellers fungerer hun ganske greit.

Nå krysser jeg bare fingrene og håper denne spesialisten kommer på noe lurt.

Jeg er minst like redd som jeg har vært.

Jeg kommer tilbake med oppdatering når jeg vet mer.

 

Ha det fint så lenge

Oppdatering Selma.....

Hei.

Så har Selma endelig kommet hjem igjen fra dyreklinikken. Klokka gikk bakover i hele dag syns jeg. Det syns Vilja også. Hun lå på matta i gangen og venta på mamman sin i hele dag. Tror ikke de har vært fra hverandre en hel dag før.

Det er ikke stillt noen sikker diagnose på Selma enda. Blodprøver er sendt til Tyskland, og vi får svar på de om en ukes tid.

Mulig Lupus???? men ingenting sikkert enda.

Leverprøvene var altfor høye.......veldig høy CRP, og hun har urinveisinfeksjon. Det er infeksjon i huden på ryggen.

Hun skal nå få antibiotika og skal ha et diettfor for leveren + et kosttilskudd, Hepacyl, som skal hjelpe til å regenerere leverceller.

 

Mulig vi må tilbake å ta biopsi av huden og leveren.....Avventer svar på prøvene fra Tyskland.

 

Så er det bare å vente 1 uke...... og jeg er fortsatt redd....

 

Ha det fint så lenge

Laaaaaang dag.......

Hei.

 

I dag er Selma på Agder dyreklinikk, og skal være der hele dagen. Det blir en lang dag......

Tidligere i sommer skrev jeg om Selma sine hudproblemer og ekstremt håravfall. Det ble vel egentlig ikke konkludert med noe annet da enn en infeksjon i huden. Da hadde hun også små sår i huden på ryggen.Det var mistanke om autoimun sykdom, men ingen klare tegn på at det var det.Hun ble behandlet med antibiotika og ble etter hvert bedre.

Nå er vi igang igjen. Jeg kan stryke henne over ryggen og får full hånda av hår.......skremmende mye hår. Helt unormal røyting.

Hun ser heller ikke frisk ut......plaget på et vis. Hun har også tydelige smerter når vi berører ryggen. Huden ser rød og sår ut. Hun har også gått ned i vekt, selv om hun har god matlyst.

Nå skal hun altså testes for hormonsykdom, og da må de ta flere blodprøver i løpet av dagen, først uten medisin og senere med medisin, for å se forskjellen.

Urinen skal sjekkes. Vi fikk heldigvis til å ta urinprøve på morran i dag.

Jeg er redd......, men håper inderlig at de finner ut av hva det kan være, og at det kan behandles.

Jeg kommer tilbake med oppdatering senere.

 

Ha det fint så lenge

Sånn ja.....

Hei.

 

Jeg pleier ikke legge ut bilder av hjemmet mitt, for jeg har ikke et sånnt trendig, ryddig  hjem.... Det er fullt av hundesenger......og ikke vet jeg hvorfor det......for hundene ligger i sofan.....Her er et sammensurium av gammelt og nytt......mest gammelt......veggene er fulle av barnebarn......

og barn,

....og sånn må det være.......for jeg må se de hver dag.....

og en vegg i gangen er full av barnetegninger.......

men nå har jeg altså malt stua....og kjøkkenet, for det er åpent.

Da vi kjøpte huset for 8 år siden likte jeg ikke fargen i stua.....sånn "møkk" beige, litt halvlodden tapet.

 

Ja ja.......det tok lovlig lang tid før jeg fikk malt. Var litt usikker på åssen .det ville bli å male på den tapeten...... og så ble det nedprioritert litt, for vi har gjort ganske mye annet her.

Noe av det første var å gjerde inn hele tomta, sånn at hundene kan løpe fritt, og det er Chihuahuasikkert, så her er ikke mange smutthull å komme ut av...

Sheltiene kan hoppe over hvis de vil......men det vil de ikke....

 

Så var det et rom oppe som skulle bli bad......og nå er det bad.....

Det var ikke gjort noe ute.......og nå er det gjort noe....

 

Vi har en litt andeledes carport også da........her er i hvertfall ikke plass til bil........men hvem sier at carport bare er til bil....vi sitter alltid her, selv om det er veranda på andre siden av huset....

 

Så har huset blitt malt utvendig i år.......... men altså. den stua....... plutselig en dag i forrige uke tenkte jeg......NEI vet du hva.......jeg kan ikke bo her EN dag til med den fargen....... i bånn gass bort for å kjøpe maling........

Det gikk an å male på tapeten, og jeg ble så fornøyd....... Så nå er stua grå.........så hørte jeg nettopp på TV at grå var IKKE trendig i år...... Nei vel.....men det bryr jeg meg ikke så mye om.

 

Bålpanna i carporten er flittig brukt......og lykken for Billy er hvis han kan finne en barkbit og gnage på........Barkbilly......

 

 

Ha det fint så lenge

 

Dansk......Norsk.....

Hei.

Så har valget vært....( utfallet av det gidder jeg ikke kommentere) , men jeg fikk altså lov å stemme.....for første gang.

Jeg har vært dansk statsborger helt til for et par år siden. Hele den historien er bare komisk. Jeg er født i norge, men med dansk far.

Jeg vet ikke åssen det er nå, men da var det sånn at barna fikk farens statsborgerskap. Så var det sånn tidligere at hvis man giftet seg med en nordmann så fikk man automatisk mannens statsborgerskap...... Så jeg trodde jeg var norsk etter at jeg gifta meg..... Leeeeenge trodde jeg det. Jeg fikk til og med norsk pass, som jeg i ettertid forsto var gitt meg ved en feil...., for på et tidspunkt ville jeg stemme ved et valg. Jeg husker ikke årstallet, men da fikk jeg beskjed om at jeg ikke sto i manntallet..... Jeg VAR dansk.... Ja ja, så var jeg dansk da......men det var litt komisk, for i mellomtiden hadde pappa blitt norsk statsborger.....

Jeg tenkte ikke så mye på det.......helt til jeg skulle fornye passet mitt. Jeg kunne ikke få nytt pass......Jeg var dansk, og da måtte jeg på den danske ambasaden..... De kunne ikke svare på hvorfor jeg hadde fått norsk pass i utgangspunktet.....

Poenget er jo at jeg står ikke oppført noe sted i Danmark heller.....jeg er jo født i Norge, med norsk fødselsnummer..... Egentlig har jeg vært ganske statsløs.....

Så var det bare å søke UDI da, om å få lov til å bli norsk........jeg fikk lov.

Måtte svare på mange spørsmål da......Har du oppholdstillatelse????? jaaa........ Har du arbeidstillatelse???? jaaa.....Trenger du norsk kurs????? neeeeeei

Så ble jeg innvitert på møte for nye norske statsborgere .....

En liten oppdatering om Billy.

Han blir bedre og bedre, så dette forbytte gjorde susen....

Han har etterhvert fått mye mere pels...... og virker glad og fornøyd. Han har blitt den reineste fjellklatreren på tur.Det er ganske ulent terreng der vi går hver dag, men han klarer seg fint denne bitte lille kroppen.

 

 

 

Ellers er det meste som det pleier her.

Anton er.....Anton...

 

 

Vilja skulle absolutt sitte gnudd opp til meg......åååå lå det noen der fra før ja..... Samson viker i hvertfall ikke plassen.

 

Strikking

Bunadjakka er ferdig.

 

En hundedress som jeg strikka felter med reflekstråd. Jeg liker egentlig ikke å strikke med reflekstråd, for det blir så stivt og lite tøyelig, men her tok jeg med reflekstråd på hver 3. omg. Da ble det ikke så galt. Det finnes garn med refleks, men det jeg har funnet er så tykt syns jeg.

Nå holder jeg på med noen julegaver, så ingen bilder enda.

 

Det nærmer seg datoen for nytt opplag av boka mi.

28.sept blir den å få tak i igjen.

 

Ha det fint så lenge

 

 

Første gangen......

Hei.

Forrige uke var første gangen jeg reiste østover etter at mamma døde.....

I de 20 årene jeg har bodd i Arendal, har det vært ganske likt hver gang jeg har tatt turen..

Første stopp har vært Kløfta.......De første årene hjem til mamma og pappa. De siste årene sykehjemmet på Kløfta.

Jeg kjente det fysisk på kroppen da jeg nærmet meg ......

og første stopp ble.......kirkegården.

Første gangen jeg så gravstenen med begge navnene på.....

Jeg hadde med Samson og Billy........ og det eneste jeg klarte å tenke på var at mamma gleda seg så til å møte Billy......Hun rakk aldri det.

Framme hos Monica var alt som det pleier. Jeg koser meg så der. Samson hyler og skriker av glede når han møter de.

Det ble første gangen Oliver og Henrik møtte Billy.......og som alle andre som blir kjent med han, falt de fulstendig for denne rare, søte, snille hunden.

 

Dagen etter ble første gangen jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre når de dro på skole og jobb...... Jeg pleide alltid reise ned til Kløfta og tilbringe dagen med mamma.....

Det ble å reise til Jessheim og rusle rundt Nordbytjernet med hundene. Det var MITT sted da jeg bodde der. Jeg fant vel en slags fred der.

Jeg har flere veninner jeg kunne besøkt......men følte meg bare trist og lei..... og så er jeg litt dum med det at jeg skal ikke bry noen med noe.......Skal jeg besøke noen så skal jeg være i godt humør, så det blir et koselig besøk.....

Det ble til å bare vente til Monica var ferdig på jobb.....

Det var hun som plutselig kom på ideen at vi skulle se om de hadde ledig time til meg på Romerike Tattoo...... Jeg hadde snakka om det mange ganger, at jeg vil tatovere fotavtrykket til Samson. HÆ...... NÅ...... kjente jeg fikk litt kalde føtter......

De hadde ledig time......samme ettermiddag.......... forte oss hjem til Monica og låne vannfarger av Sara og ta avtrykk av Samson sin pote.....

Så ble det tatovering da......for første gang...... noenogseksti år gammel.......Det er visst aldri for seint....

Dro hjem på Torsdag.....Prøver alltid å unngå fredager, med mye trafikk og heft på veien hjem.

Lørdag ble første gangen vi besøkte Marius og familien på Stavern i år.......Vi pleier alltid å ha et familietreff der om sommeren.....og mamma har vært med.

Det ble en litt andeledes sommer i år.....men som alltid veldig koselig å besøke de......

Dette bildet er tatt for et par år siden.

I går var det Sheltietreff.......DET var ikke første gangen. Jeg tror ikke jeg har gått glipp av et eneste treff..... Det er alltid så koselig, og gir meg masse påfyll...

men jeg tror det var første gangen Samson ikke var med. Han er så glad i de menneskene og hundene som er med der.Han og Billy ble hjemme for det regna så skrekkelig når jeg dro. ( de er ikke så glad i regnvær de)

Nå endra været seg og ble bra der ute på Hove.....og treffet ble akkurat like vellykka som alltid.

Livet er rart......når sorg og glede går hånd i hånd.....

 

Ha det fint så lenge

 

Oppdatering.

Hei.

 

Her kommer en liten oppdatering om Billy.

Vi byttet for som dyrlegen anbefalte, og dette har gjort han bedre.......

Ikke helt bra.....Litt av endetarmen kommer fortsatt ut når han har vært på do......men ikke så ofte som før, og det blør ikke.

Krysser fingrene for fortsatt bedring. Han virker uansett ikke så plaget av det som før...... og er en livlig og glad liten gutt.

Barnebarna har blitt så glad i han.

Marie og en veninne.

 

 

Sara og en veninne.

 

Ellers er det som det pleier her.

I dag har alle fått nye tyggebein......helt like........men da går hele dagen med på å stjele fra hverandre, for det kan jo være at noen har fått et som smaker bedre.

Legg merke til Vilja sitt blikk på Selma sitt tyggebein.....

 

Ha det fint så lenge

 

 

En kort stund......

Hei.

 

En kort stund var det ingen bekymring for noen av dyra. Selma sine blodprøver var fine, Samson er sprek som noen gang så lenge han tar hjertemedisin. Lenge siden siste epilepsianfall også. Vilja, ja Vilja har aldri vært syk.

Alfred har ingen og sloss med, siden noen tok seg av og kastrerte den katten han alltid var i klameri med.

 

.......og Anton........er Anton......

 

 

Så er det lille Billy......Billy Bibbit som Geir kaller han, som så brått kom inn i livene våre i sommer.

 

For en tid tilbake fikk han endetarmsfremfall ( litt av endetarmen kommer ut) med påfølgende liten blødning etter at han var på do.Dette har jeg aldri vært borti før.

Jeg skjøv forsiktig inn igjen og han var like fin........helt til neste gang han var på do.... Dette var selvfølgelig bekymringsfult..... og jeg var redd han hadde vondt.

Avføringen var helt normal.

Gikk selvfølgelig til veterinær, som tømmte analkjertlene. Vi håpte dette skulle hjelpe, og et par dager så det faktisk bedre ut, men så var det igang igjen. Nytt besøk hos veterinær, men for å slippe å dope han ned flere ganger ble vi enige om å vente med å undersøke tarmen til i går, da jeg hadde time til tannrens, og han alikevel skulle dopes ned.

Jeg var livredd for hva han skulle finne. Så for meg svulster, kreft, eller andre skumle ting.

Heldigvis var det ikke noe alvorlig å finne, bare irritert slimhinne...... eller det er jo ikke BARE det heller, for plagene har han fortsatt.

Nå skal vi i første omgang gå over til et annet for. Veterinærfor som skal være bra for hunder som har problemer med tarmen. Hills W/D. Holde øye med det og fortsette som jeg har gjort hvis det skjer igjen.

Håper av hele mitt hjerte at dette vil hjelpe, for det er ikke så mye annet av behandling som anbefales. Operasjon av tarmen har visst lett for å bare skape andre problemer.

Huff så bekymret en kan bli for de en bryr seg så mye om. Heldigvis ser han helt fin ut ellers, og ser ikke ut til å ha noen plager utenom akkurat når han har vært på do.

Krysser fingrene for lille Billygutt som vi er så glad i.'

 

Ellers er alt som det pleier her...... I går klarte jeg å miste flasken med omega3 olje over ryggen til Vilja.......Den som har prøvd å vaske olje ut av pels skjønner at det ble en utfordring. Tror kanskje jeg har fått vekk det meste nå.......men ikke helt sikker, etter bad nr 2.

 

Strikking

Sabeltanndressen er ferdig, og holder nå på med en hundegenser på oppdrag.

 

 

Ha det fint så lenge

 

 

 

Så.....

Hei.

 

Så har vi vært hos veterinær og tatt kontroll på Selma sine blodverdier. Hun hadde forhøyt leverprøve sist.

Jeg ble utrolig letta over at denne gangen var de helt normale.  Ingen sår eller andre symtomer heller, så nå krysser vi fingrene for at det ikke er noen autoimun sykdom.

Ellers er det meste som det pleier her. Billy fungerer fint sammen med gjengen, og er en skikkelig godgutt. Sosial og glad i alle, både voksene og barn. Nå har jeg fått eierbeviset også, så nå blir han her resten av livet sitt..

 

Han har lagt sin elsk på denne digre, fillete gamle kosebamsen. Han drar den med seg overalt.

Samson liker best de små bamsene han.

 

Vi har hatt mye besøk i sommer, og det er koselig. Det får tankene litt vekk fra at mamma ble borte, bortsett fra kl 20 hver kveld, da kjenner jeg det fysisk på kroppen. Det var da jeg peide ringe til henne.......hver kveld i ca 10 år.

Sara og hennes veninne Sol.

 

Moro i dyreparken med Marius og familien.

Så har jeg hatt besøk av en barndomsveninne, som kommer en uke hvert år. Veldig koselig.

 

Strikking

Holder på med noen prosjekter.

Sabeltann genser, som jeg også skal strikke bukse til, på oppdrag.

Så er det denne bunadjakka som jeg har begynnt på armene. Fryktelig kjedelig å bare strikke rødt, på tynt garn og tynne pinner.

 

 

 

Ha det fint så lenge.

 

Nesten 100.....

Hei.


Hvis veien var lang mellom Arendal og Kløfta sist  jeg kjørte,så var den ikke så mye kortere i går.

Mammas begravelse.

Mamma, som alltid har vært der.....hun skulle jo bare fortsette å være der.....men virkeligheten er jo ikke sånn. Ingen lever evig, og hun ble nesten 100 år.

Hun har vært klar og tydelig på hvordan det skulle være.....

Ingen annonsering av begravelsen på forhånd..... og en enkel sermoni.

Jeg grudde meg så skrekkelig til den dagen.....

Monica og jeg hadde skrevet noen minneord, som jeg egentlig ba presten om å lese opp, for jeg trodde ikke jeg skulle klare det selv...... men så valgte vi å lese det sammen jeg og Monica.....litt hver.....

Det føltes godt å ha klart det.

Minneord om mamma:

Hun var født i Telemark, men familien flyttet senere til Espa.

Hun hadde 8 søsken.

Som 16 åring fikk hun huspost i Oslo

Under krigen hadde hun post hos familien Riis.Hun opplevde mye dramatikk under krigen, for hennes ansvar var å ta vare på gamle Riis. De bodde i 3.etg uten heis.Når flyalarmen gikk og alle løp ned i kjelleren til bomberommet, trosset hun sin redsel og ble hos den gamle. Han klarte ikke å gå ned alle trappene. Alltid like lojal mot han.

Etter krigen, i 1947 giftet hun seg med pappa. De byggde hus på kløfta i 1954. Fikk 2 barn, min bror og meg, og etterhvert 6 barnebarn og 12 oldebarn.

Hun sang i kor i mange år. Noe hun hadde stor glede av.

Hun sier selv hun har levd et rolig og anonymt liv.

Likevel var det der alle ville være, alltid. Det var aldri kjedelig i Skinnerudvegen 2.......og det lukta alltid vaffel.

Det var mange barn i gata som var innom bestemor Hansen daglig.

Det var ingen som var opptatt av hvem sin bestemor det egentlig var.

Hun behandlet alle likt og hadde både vaffel, brødskive og plass på fanget.

Hun hadde plaster i skapet og middag til et par ekstra....i tilfelle...

Noen av barnebarna har til og med bodd der i perioder.

Hun ville dø med skoen på......og sånn ble det nesten...

Kroppen var sliten men hodet var fortsatt klar for å oppleve mer. Det var planer for sommeren og hun heklet den ene duken etter den andre.Håndarbeid var hennes store hobby.

Barnebarn og oldebarn har i alle år snakket med henne om religion og tro. Spesielt i forbindelse med dåp og konfirmasjon.

Svaret hennes har alltid vært det samme " for meg er det ikke så komplisert.....religion er ikke noe jeg streber etter.... det er noe jeg ER ved å være et godt menneske"

For hun var et godt menneske. Trofast, ærlig, snill, raus, smilende og fornøyd med livet hun levde.

Selv etter at pappa døde klarte hun å skape seg en koselig hverdag på Kløfta.

Hun ville ikke være til bry, eller ta plass i noen sammenheng.

Likevel etterlater hun store tomrom etter seg.

 

Bildet på den salmeprogrammet som deles ut i kirken, ordna jeg og Caroline ved å steike en vaffel......snike oss inn i en hage med ripsbusker....og ta bilde.

Mamma var så glad i rips......og vafflene har jeg skrevet om. Jeg tror hun hadde ledd av oss hvis hun hadde visst hvordan vi tok bilde.

Minnet om mamma vil aldri blekne.

Jeg velger å tro at de er sammen igjen nå......mamma og pappa.



De var gift i 65 år.... til pappa døde for 5 år siden......Nå er ringen sluttet..



 

Dype, stille spor...........

Hei.





 

Aldri har veien vært lengre mellom Arendal og Kløfta som på fredag.

Jeg rakk ikke fram i tide......det gjorde ikke Monica heller, som var på fjellet, men du hadde Marius hos deg. Snille gode Marius.

Det gjør vondt.....det gjør så ufattelig vondt, men avsluttningen ble sånn som du ønsket. Du var på shopping med Monica på tirsdag....... du var helt fin torsdag kveld da jeg ringte..... våre daglige små samtaler....... ca kl 8 hver kveld i mange mange år. .....små samtaler om hvordan dagen hadde vært og at alt var i orden.......

Du blomstret opp hver gang du skulle på tur med Monica....... til Stavern........til meg i Arendal.....til Sverige..... på shopping.....

 

 




 

Når Marius henta deg til grilling i hagen......

Du preget hele avdelingen på sykehjemmet, med ditt snille, positive vesen.

Du har preget oss alle......

Jeg vet hvem jeg har min kjærlighet til dyr fra......

 

Her med Samson.



Første møte med Vilja.



På sommerfest på sykehjemmet for bare noen uker siden.



 

Alle som ble kjent med deg, ble glad i deg.

En vegg er borte.......stabbesteinene langs veien, som hjalp å holde meg på rett kurs, er borte....... en trygg havn, er borte.......

Det må finnes et hav av tårer......noen renner på utsiden.....som alle kan se........ men de fleste renner på innsiden, for jeg var jo heldig som hadde deg så lenge....... alle sier det.....det er bare det mamma,at jeg føler meg ikke så heldig akkurat nå.

Jeg ser opp på veggklokka, som har hengt på veggen hjemme så lenge jeg kan huske...... og på rommet ditt på sykehjemmet.

Nå henger den på min vegg........ og ser bare malplasert ut......den skal jo ikke henge på DEN veggen.....

Du ble nesten 99år......99 år med godhet.

Du har satt så ufattelig mange dype.......stille.......snille , spor.

 

Sov godt mamma.



 

 

Prøvetid....

Hei



 

Jeg anser nå prøvetiden for lille Billy som over. Avtalen var at jeg ville prøve hvordan han fungerte i flokken min, før endelig avgjørelse om at han skulle flytte inn permanent i dette dyrekollektivet mitt av et hjem.




 

Jeg visste jo nesten med en gang at dette ville gå bra, men det er mye som skal klaffe når en voksen hund skal omplasseres og passe inn i en allerede sammensveiset gjeng. Han skal trives og flokken skal trives med han.

Billy gled rett inn han. Det har nå gått litt tid og han har kommet inn i rutinene her. Han er så omgjengelig både med hundene og kattene. Snill og god som dagen er lang.

Han er utrolig lett å bli glad i. Han gled ikke bare rett inn i flokken, men rett inn i hjertene våre også.

 

Her er de blaute etter en regnskur på tur.......  Venter på mat.....


 

Samson sin sjalusi, som jeg engstet meg litt for, har uteblitt helt. Han er bare god mot Billy. Selma og Vilja viser masse omsorg for han.

 



 

 


Han følger fint med på tur i skauen.
 

 

Vilja er stadig rundt han for å passe på.


 

 

Kattene bryr seg ikke i det hele tatt, på katters vis. De er såre fornøyd når alt er som det pleier, og de får mat og kos.. Samme for de hvor mange dyr det bor her, bare de får det som de vil.

Alfred var visst litt stor......



Anton går det fint å ligge ved siden av.....



 

Så nå sendes eierskifte papirene inn, og han blir hos oss.

I dag har vi vært på Havstad dyreklinikk og fått rabiesvaksine, så han kan være med til Skagen i august.

 

Litt oppdatering om flåttbehandling.

Flåtthalsbåndene som jeg skrev om sist, fungerer veldig bra på Selma og Vilja. Har ikke funnet en eneste flått på de.

Kattene har fått Bravekto påføringsdråper, De er litt dyrere, men varer mye lenger enn Frontline, og er mye mere effektive.. Ingen flått på de heller.

Ellers ser Selma ut til å være i form, men er litt spendt på ny blodprøve som vi skal ta 1. august.

 

Ønsker alle en fin sommer.

 

Ha det fint så lenge

Han heter Billy, og er 6 år.....

Hei



 

I går henta jeg hjem en liten fyr som heter Billy. Jeg tror han er den minste Chihuahua jeg har sett.

Han veier 1,7 kg....

Hans matmor "fant" meg og spurte om jeg ville hjelpe. Jeg følte meg priviligert som fikk overta en høyt elsket liten gutt.

Han kommer fra en nydelig familie som bare vil hans beste. Noen ganger blir familiesituasjonen sånn at det beste for hunden er å komme til et nytt varig hjem, selv om det er utrolig vondt for matmor. Det står det stor respekt av.

Jeg er den første til å mene at man skal tenke seg godt om før en skaffer seg et dyr.......så det gjorde jeg......tenkte meg godt om.....i ca 3 minutter.....

Det var denne magefølelsen igjen da......som sa meg at det var riktig ( og den pleier å stemme)

Det passa best at jeg tok han med hjem etter å ha vært på sommerfest på sykehjemmet til mamma. Forøvrig en kjempekoselig fest. De er helt utrolige, de som jobber der. Steller i stand så fint.

 

Mamma, Monica, Caroline og jeg på sommerfest ( Caroline sitt bilde) Mamma har etterhvert blitt vandt til å ta selfie.



 

Første møte med Billy ble bare positivt. Han er en tillitsfull, glad liten hund.

Jeg var selvfølgelig spendt på første møte med flokken min hjemme. Hvordan ville de ta han imot, hvordan ville han trves med de ?

Det var så mye kø på veien hjem, at den turen ble lang og slitsom. i hvetfall for meg og Caroline, men lille Billy lå rolig i buret å tok livet med knusende ro.

Hjemme satte jeg han ned midt i flokken, og makan til nydelig gjeng jeg har. De var så forsiktig med han, og halen hans gikk som en propell.

Litt vanskelig å få noen gode bilder, for de satt ikke akkurat rolig.



 



 

Kattene tok imot han med et overbærende blikk, og jeg kunne nesten se at de rista på hodet og tenkte,,,,,,hva i alle dager er dette? Ingen trusel i hvertfall.

Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve at Samson ble stor........men han ble det......for ikke å snakke om kattene......de ble kjempedigere.



 

Til og med kaninene ble store i forhold til denne lille kroppen.

Det var avgjørende dette, hvordan han passet inn i flokken, og det ser ut til at han glir rett inn der.

Jeg trodde kanskje Samson ville vise mer sjalusi, men han tester bare innimellom at fanget mitt fortsatt er hans fang......og det er det jo.....selv om det er plass til flere der. Ellers er han bare god mot Billy.



 


 

Det ser forresten ut til at Samson sitt øre har blitt helt bra etter behandlingen han fikk heldigvis.

 

Ha det fint så lenge

 



 

 

Bekymringer kommer......bekymringer går.....bekymringer kommer igjen......

Hei.


 

Da har jeg vært på kontroll med Selma.......og følte meg så letta over at hun tilsynelatende var blitt frisk. Ingen sår å se, og pelsen begynner å komme igjen....meeen så sier dyrlegen at hun har forhøyede leververdier ??? Ny prøve 1.august for å se om de er på vei opp, eller om det har stagnert. Ny bekymring......hva er nå dette.

Ikke annet å gjøre enn å vente å se. De er fortsatt usikre på om det er autoimun sykdom, men det er ikke sikkert det er noen sammenheng mellom hudproblemene og de høye leververdier.

Oppi alt dette med Selma så har Samson fått ørebetennelse. Bruker 2 forskjellige dyrleger til de to for sikkerhets skyld......bare for å gjøre det litt ekstra vanskelig. Har alltid brukt Havstad dyreklinikk til Samson, og er veldig fornøyd med det.

Det ble naturlig å bruke Agder dyreklinikk etter at Selma måtte ha keisersnitt da Vilja ble født, og er veldig fornøyd med de også.Flinke folk begge steder.

Så i går ble det skytteltrafikk mellom 2 veterinærer, og begge hundene blir godt ivaretatt.



 

Samson fikk først et rensemiddel for å se om det kunne hjelpe på ørevondtet. Det var ikke så stor betennelse han hadde...... men etter å ha brukt dette en ukes tid, så jeg at han var tydelig plaget av vondt i øret.. Jaha......tilbake til dyrlegen.....og nå var det tydligere betennelse. Fikk en krem i øret som heter Osurnia , så får vi håpe han blir bra.



 

 

For noen dager siden fikk jeg kjøpt en brukt garderobeinnredning, stor, med store speildører.  Litt strev med montering ( uten bruksanvisning), men Caroline er ganske flink til å skjønne sånne ting. Jeg var så fornøyd........Så var det montering av de digre speilskyvedørene......



 

Det sto at de målte 240cm i høyde........ men de var 241.5cm.......tror du min takhøde på soverommet er 241.5cm.......neeeeei, den er ikke det vet du.....

Den er 240 cm.

Det er morro......

De er blytunge og store, og bare det å få manøvrert de opp trappa og inn på soverommet var en prøvelse.......så var det bare å manøvrere de ned trappa igjen.....og få levert de et sted som de kutter speil....

Var først på Amiga System på His og ba om råd. De ba oss kaste dørene og kjøpe nye...... Det ble ALTFOR mye arbeid å kutte de.

Det gjorde vi selvfølgelig ikke.

Mannen min snakka med de hos Glassmester Carl Olav Larsen As på His, og bare velvilje der. Selvfølgelig kunne de kutte dørene. Med litt hjelp med stor bil ble dørene frakta ut der i dag tidlig. De demonterte, kutta dørene i riktig høyde, monterte de, og nå står de klare til å hentes i morra tidlig.

Det kosta nesten ingenting...... snakk om service.

Vi har  vært en tur på Dal, jeg og Samson. DER koser vi oss.

 



Det har kommet høner på sykehjemmet til mamma igjen. Kjempesøte.



Når det gjelder krigen mot flått her, så forsøker jeg nå ett flåtthalsbånd på Selma og Vilja, Seresto. Det skal ikke være så skadelig som Scalibor halsbånd for kattene, hvis de skull få i seg noe når de vasker og steller på hundene.

 



Det ser ut til å fungere bra. Ingen irritasjon i huden......og ingen flått-

 

Ha det fint så lenge

 



 

Tja......

Hei.



 

Nå er Selma ferdig med antibiotikakuren, og jeg har vasket henne med spesialsjampoen 2 ganger i uka.

Jeg ser nok en bedring. Sårene er ikke så "hissige" og blør ikke når jeg pirker av skorper. Hun har heller ikke fått flere. Jeg syns ikke hun mister så mye pels lenger heller.

Vi skal til kontroll om ca 2 uker, så får høre hva veterinæren sier. Håper hun slipper behandling med kortison.

Hun ser ellers frisk og rask ut nå.

Jeg har hatt bursdag, og hadde en kjempekoselig dag.

Monica og ungene var her den helga, og de bare sprer godt humør.



 

Fikk så fint smykke av Lene og familien.

Vaffelhjerte i sølv. Er et symbol på hverdagskjærlighet. Utrolig fint.



Grilling og kos på ettermiddagen med familien.

 Karina og Samson.



Søndag var det Sheltietur ved Kaldvell.

Nydelig sted. Tror vi var 16 Sheltier + Samson, og mange koselige folk.



Fint at Monica og Sara ble med.



Sara og Samson.



 

Strikking.

Pusler litt selv om det har vært i varmeste laget å sitte med strikketøy i fanget.

Kan liksom ikke helt la være.

En Lothepus genser til på oppdrag. Dem er strikket i Pure Eco Wool.



 

En annen genser på oppdrag. Strikket i Dale Alpakka garn.



Så må jo Samson ha Lothepusgenser.....





 

 

Ha det fint så lenge.



 

Bekymring....

Hei.



 

Var hos veterinær med Selma i går fordi hun har røytet ekstremt mye, og har fått mange små sår ( skorper) i huden på ryggen og sidene. Hvis jeg pirker de av blør hun.

Hun hadde også vondt i en hofte for litt siden, men det virker som om det er bedre nå, så jeg vet ikke om det har noen sammenheng med de andre problemene. Jeg trodde helst hun hadde slått seg litt under lek, for det kan gå ganske heftig for seg.

 




 

Hun har blitt tynnere, men spiser godt og ser ganske frisk og rask ut heldigvis, selv om hun enkelte dager har sett litt slapp og plaget ut.

Disse utslettene ( sårene) er det som bekymret meg mest. Hun klør ikke, og det gjør jo at en kan utelukke en del hudproblemer, som allergi eller eksem.

Dyrlegen kunne ikke si noe sikkert, men mistenkte autoimmun sykdom.

Det ble tatt blodprøve. Selma sto helt i ro på bordet og sa ikke så mye som et pip da hun ble stukket. Snille rolige Selma.

Blodprøven viste en infeksjon i kroppen, så hun ble satt på antibiotika kur og vask 2 ganger i uka med Pyoderm spesialsjampo.

Dyrlegen venter med å behandle for autoimmun sykdom på grunn av alle bivirkningene ved behandling med Prednisolon.

Vi skal tilbake til kontroll, og hvis hun da fortsatt har disse skorpene i huden, så blir det tatt biopsi og sendt inn, for å være sikker på diagnosen før videre behandling.

 



 

Jeg prøver å tenke positivt og håpe at hun blir bra av den behandlingen vi har starta nå, men angsten sitter som en liten klo i meg.

 

Jeg kommer tilbake med oppdatering.

Ha det fint så lenge

 

 



 

 

17. Mai....og greier.....

Hei.




 

Jeg glemmer ikke hvorfor vi feirer 17.mai......jeg gjør ikke det altså, men jeg feirer på min måte, som det hverdagsmennesket jeg er.

Har aldri vært så glad i sånne "dager" som alt skal være så fint.....  Jeg savner alltid de i familien som ikke bor i nærheten litt ekstra på sånne dager, men gjør det beste ut av det.

Vi er heldigvis like sånn, jeg og mannen min. Vi koser oss hjemme med dyra,og barnetog på TV.

Når ungene var små oppførte jeg meg som normale folk og gjorde det som var forventet av meg........men nå er de voksne, og jeg gjør som jeg vil.

Jeg har jo vært å sett på barnebarn gå i tog selvfølgelig.......men slett ikke hvert år.

 



 

Pynta litt hjemme fikk jeg gjort.....med flagg og bjørkeløv.......og jeg har mange flagg.....veeeeldig mange flagg, for plutselig når 17.mai kommer, så kan jeg ikke finne de små flaggene.......og så må jeg kjøpe nye....... neste år er det kanskje på samme viset....Hvor i alle dager er flaggene......

Jeg er nemmelig så grusomt fæl til å legge ting "her så lenge".... og det er plasser som virker veldig logiske der og da.....men jeg husker jo ikke etterpå hvor det er. Tenk om jeg kunne bli flinkere til å legge ting på plass.

Det gjelder ikke bare flaggene altså.....men alt mulig........ Jeg finner jo ting igjen, men lurer altid på hvorfor jeg la det akkurat der...... Det var jo ikke logisk i det hele tatt.

I år fant jeg flaggene.....massevis av flagg.

Det var ikke mye vits å vaske så mye før 17.mai heller, for her røytes det for tiden..... heftig....

Vi hadde bedt svigerforeldrene mine, svoger og fineste Liebe på grilling....... Den eneste bekymringen jeg hadde var om svigerfar hadde mørk dress på seg..... det hadde han..... Jeg vet jo at selv om jeg tror jeg har fjernet det meste av hår......så har jeg jo ikke det...... og hundene er så glad i han at de gjerne bytter på å sitte på fanget hans......Ja ja, godt det finnes klesbørster i hus.

Liebe, som jeg er så glad i.





 

Vi avslutta dagen med en tur i skauen.


 

Min 17. Mai ble helt fin den.

Ha det fint så lenge

 

 

Krig.....

Hei.



 

Så er den igang igjen.....krigen mot flåtten.

Det er så utrolig mye av disse ekle krypene her jeg bor.

I går fikk jeg resept, og gikk til innkjøp av flåttmiddler......til hundene og kattene.

Expot til hundene og Frontline til kattene.

Kattene reagerte ikke på dråpene.

Selma og Vilja fikk Expot i fjor. Samson fikk ikke noe, for han har jeg sjelden plukket flått av.

 



 

i fjor delte jeg en ampulle på Selma og Vilja, men nå ga jeg en til hver, som det står i bruksanvisningen...... og det resulterte at Vilja fikk en ekkel reaksjon. Hun gikk hvileløst rundt og så skikkelig plaget ut i hele går kveld. Jeg trodde først hun bare var litt pysete, og reagerte på kløe eller svie i huden, men i natt oppførte hun seg merkelig. Det er vanlig at hun ligger i min seng, men da ligger hun musestille i beinenden. i natt krøp hun tett inntil meg og virket redd og plaget.

 



 

Det ble ikke rare søvnen, og kl 5 i dag tidlig tok jeg henne dusjen og vasket av det som måtte være igjen på huden etter dråpene.

Utover dagen i dag har hun roet seg, men aldri i verden om jeg prøver Expot på henne igjen.

I dag har jeg laget dette "heksebrygget" igjen som jeg prøvde i fjor. Jeg syns egentlig det hadde en effekt på den ene katten, som jeg brukte det mest på.

Han er så plaget av flått. Jeg plukker stadig vekk av han.

 



Anton var ikke så interessert i å bli sprayet med dette middelet i fjor......det lukter ikke godt.....



 

Her er oppskriften:

1/2 til 1 l vann

1 hel sitron

En bunt av forskjellige ferske urter, timian, rosmarin, basillikum eller salvie

2-3 fedd hvitløk

Kok opp vannet med sitronen skåret i skiver sammen med urtene og hvitløken.

La det koke noen minutter.

Avkjøl, sil vannet og fyll på sprayflaske.

Oppbevares kaldt.

Spray på ca hver 3.dag.

 

Nå skal jeg prøve dette en stund, så får jeg heller se om jeg må kjøpe noe annet. Det finnes jo disse Bravecto tablettene......men så er det bivirkningene igjen da.... Selma og Vilja fikk disse på våren i fjor.....jeg merket ikke bivirkninger da, men...... Har hørt  så mye rart om de i det siste.... Får tenke litt....

Kommer med oppdatering etterhvert

 

Ha det fint så lenge

 

 

 

 

Rare dyr......eller.....

Hei.

 



 

Jeg syns til tider jeg har noen rare dyr.......eller har de blitt det fordi jeg er litt rar..... Ikke vet jeg.

Hver morgen står alle dyra i ring på kjøkkengulvet...... hvorfor de står sånn ?.....jo for da skal jeg  sette meg på huk i midten og dele ut hundeknotter.

Ja jeg vet at katter ikke skal ha hundemat, så de får ikke så mye. Der sitter jeg da og deler ut en og en hundemat til alle 5 dyra.....hver morgen.

Dette har jo selvfølgelig blitt en vane fordi jeg en gang begynnte med det....

Hver eneste kveld henter Vilja meg ved halv 10 tida, hun løper mellom meg og kjøkkenet helt til jeg kommer.......da skal Samson ha hjertetabletten sin. Han skjønner hva Vilja vil og skynder seg ut på kjøkkenet og står og tripper og venter på den tabletten.......

Dette gjør de selvfølgelig fordi jeg begynnte å dele ut en godbit til hver etter at Samson hadde tatt medisinen.

 

Men jeg pleier ikke grave og lage meg et reir i senga......Det gjør Samson og Vilja. De har ikke lært det av meg altså.....

 



Ikke rart lakenet mitt ser ut som det er skutt på med hagle......fullt av små huller....

 






 

Jeg holdt på å si at jeg pleier ikke dette oppi akvariet heller, som Anton gjorde.....

 

Men jammen har jeg gjort det. Jeg hadde gjort reint et akvarie som jeg skulle selge, og det sto midt på kjøkkengulvet.....og der pleier det ikke stå noe.... den som kjenner meg vet at jeg ikke akkurat beveger meg i sneglefart.....Det går rimelig fort i svingene......og plutselig lå jeg bom fast men knærne nedi akvariet og slo leppa nedi på andre siden så blodet rant.... Det kunne jo gått værre da hvis det hadde knust.......Det gjorde det heldigvis ikke. Problemet ble å komme seg opp igjen.... Det var ikke så store plassen oppi der.

 




 

Jeg pleier i hvertfall ikke å bli innestengt i garasjen til naboen.......og vinke ut med labben..... Det har Anton funnet på helt av seg selv.

 





 

 

og jeg pleier  ikke sove på toppen av skapet.....


 





 

Ikke ligge i pizzafatet heller....



Ikke pleier jeg å stjele mat heller..... og slett ikke sette fast hodet i lokket på boksen....

 



 

Anton satte i hvertfall ikke fast hodet....



Jeg har enda tilgode å hoppe fra verandaen også, men det gjorde Anton....og landa på taket av hammocken...

 

Hvis noen lurer på hvordan det går med Vilja og bjeffehalsbåndet, så har hun helt slutta å bjeffe på tur. Jeg setter det på noen ganger, uten å skru det på, men hun har blitt kjempeflink, og det går like fint uten. I andre situasjoner jobber vi videre som før, og jeg kan faktisk merke en bedring nå.

 

Strikking

Den strikkepausa jeg skulle ha ble liksom ikke noe av.

En Lothepusgenser ferdig....



Et par hundedresser...

Noen luer...





 

 

....og så skal jeg i gang med en Lothepusgenser til....

 

Så må dere alle ha en god påske.

 

Ha det fint så lenge

I går....

Hei.



I går var en rar dag....

Vi reiste hjemmefra kl halv 7 på morran, jeg og Samson....

Jeg reiste med en stor trist, og nervøs klump i magen. Trist fordi jeg skulle i begravelse til en tante jeg var så glad i.......nervøs, av flere grunner, men kanskje mest av bekymring for hvordan det skulle bli for mamma, på snart 99 år, og følge sin yngste søster til graven.....En søster som hun alltid har hatt et nært forhold til.


Her er bilde fra vi besøkte tante i fjor høst.


 

 

Monica ble med, og jeg var så glad for at vi var to som dro avsted med mamma.

Hvis en kan si at en begravelse er fin.....så var den det.

De nydelige barnebarna tok et rørende farvel med sin bestemor.

Jeg har så mange gode minner om tante. Jeg tror forresten ikke det finnes et eneste menneske som har dårlige minner om henne.

Det er mange i familien jeg ikke har sett på mange år, og det var fint å snakke med de på minnestunden hjemme hos min kusine etter begravelsen.

 

Jeg følte stor glede ved at det finnes så mange tvers igjennom gode mennesker i mitt liv..... i min familie.

Jeg følte også en stor glede ved at et nært familiemedlem tok et stort skritt nærmere meg igjen.

Mamma klarte seg fint igjennom dagen, selv om hun selvfølgelig sørger over sin søster.

 

Fredagskos og overnatting hos Monica gjør meg alltid glad.

Det var altså et spekter av følelser hele dagen.

I dag er vi hjemme igjen, jeg og Samson, og ting er som vanlig........nesten......men ikke alt....

Sov godt tante.

 

 

Vilja....

Hei.  




 

Her kommer en liten oppdatering om Vilja også.

Sist jeg skrev om bjeffehalsbåndet så kunne jeg ta det av henne og putte det i lomma når vi gikk inn i skauen, og hun bjeffet ikke.

Nå trenger vi ikke ha det med lenger. Hun har slutta helt med den intense bjeffinga.

Jeg tror rett og slett at jeg ikke hadde fått henne til å forstå hva hun gjorde galt. At min korrigering ikke kom presist nok, for når jeg sa nei.....eller hysssssj.....så kom hun løpende på plass, selv om hun kan kommandoen "på plass".

Med dette hjelpemiddelet så kom korrigeringen akkurat i rett tid...... og hun forsto....

 



 

Nå er jeg så fornøyd med å ha en hund som ikke bjeffer hele turen.

Hun har blitt flinkere hjemme også. Hun bjeffer når det kommer noen.....men ikke så intenst, og er lettere å roe ned.

Jeg har ikke brukt halsbåndet i noen annen situasjon enn når de løper løse i skauen, og jeg vil ikke bruke det på noen annen måte heller, for som jeg sa sist, jeg vil vite hvorfor hun bjeffer før jeg korrigerer med det halsbåndet, ellers kan jeg risikere og provosere fram en annen uønsket adferd.

Vi fortsetter å jobbe med det at hun bjeffer i visse situasjoner ved å belønne god adferd.

 

Ha det fint så lenge

Oppdatering.....

Hei.



 

Da fikk jeg nettopp beskjed om at boka mi skal trykkes opp i billigutgave i august.

 



Det ble jeg glad for.

Nå skal jeg hive meg rundt å få med en større str, som noen har etterlyst.

 

Fin tur i dag, og endelig såpass varmt at Samson har kastet genseren.

 

Ha det fint så lenge

 

 

Strikking......og litt

Hei igjen.



 

Litt om strikking denne gangen.

Det er ganske lenge siden boka ble utsolgt fra forlaget.

Jeg føler meg ganske frustrert over at de foreløpig ikke vil trykke et nytt opplag.

Jeg har ikke tall på alle henvendelser jeg har fått med spørsmål om hvor boka er å få tak i.......og blir ganske lei meg når jeg hver gang må svare at det er utsolgt, og jeg vet ikke om den trykkes opp på nytt.

Den store strikkefestivalen i fjor høst på Hadeland Glassverk hadde alle plaggene fra boka utstillt.......men fikk ikke tak i en eneste bok å selge...... Jeg sendte en av mine eksemplarer, så det i hvertfall lå EN bok der.....

Nå skal det  tas en avgjørelse litt lenger utpå våren.....så får vi se.

Jeg må bare avvente den avgjørelsen..... de har alle rettigheter........MEN, uansett skal det bli oppskrifter å få tak i til høsten......for jeg har nye prosjekter på gang.

 

Nå har jeg hatt en liten pause fra å strikke på oppdrag, for jeg plages av og til med vonde skuldre..........Pause og pause......strikke MÅ jeg jo.....så jeg pusler med litt.

Jeg holder på med denne jakken.....til meg selv....

 



 

Så var det denne Lothepus genseren da, som så mange vil ha.

 


 

Jeg skulle igang å strikke en.....Kjøpte garn.....men oppskriften......nei den kunne bare selges med garnpakke, og det dyreste garnalternativet selvfølgelig.....

Svindyrt. Jeg bruker alltid kvalitetsgarn jeg også......men det får da være måte på.

Sånne ting gjør meg irritert.....

Så jeg kjøpte et hefte.....med samme type genser, bare bordene sitter på forskjellig sted.......men samme border, samme garn og strikkemåte..... og siden det ikke er første gang jeg strikker, så bruker jeg bilde å se etter.



 

SÅNN, det ble litt utblåsning om både det ene og det andre....

 

Noen har kjøpt seg nye sko....



Anton fikk NESTEN plass til å ligge i esken.....

 

Ha det fint så lenge
 

 

Vår....... og et lite eksperiment.....

Hei.

 




 

Så har det plutselig gått litt tid siden jeg skrev noe her igjen. Jeg lurer på om tida går fortere og fortere jo eldre en blir jeg......det virker sånn.

Vinteren er ikke helt den årstiden jeg liker best, men nå merker jeg at det blir lysere, og jeg gleder meg til våren. Nå har ikke denne vinteren vært så ille, for vi har nesten ikke hatt snø, så jeg har kunnet gått mine turer i skauen hver dag. Det meste vi fikk av snø kom nå i mars, men vi tråkka opp stien og fortsatte å gå i skauen.

 





 

Kattene har vært mest inne i vinter. De få gangene Alfred har vært ute om natta ( vi har katteluke i døra, så de går ut og inn som de vil) har han vært i slåsskamp med en ukastrert hannkatt som har oppholdt seg rundt husene her. Det har blitt noen veterinærbesøk.

Nå er det heldigvis ei som vil overta denne katten og få den kasterert. Håper det blir gjort snart, for jeg er halvnervøs for å slippe han ut. Jeg har stengt katteluka av og til så han må være inne, men håper jeg snart slipper det. Liker best at de kan bestemme selv om de vil være ute eller inne.

 

Vilja breier teppet over Alfred....




 

.....mens Anton holder på med SIN hobby



 

Tror nok Carolines kaniner også lengter etter å komme ut litt mere, selv om de har det helt greit der oppe på loftstua. Veldig lurt det å do-trene kaninene. Det tok ikke mange dagene før de skjønnte at de skulle tisse i do-kassa. Hadde vært litt vanskelig å ha de inne hvis de tisset overalt.

 

 

Så har jeg gjort et eksperiment med Vilja.

Hun bjeffer......mye......HØYT.

Ingen av de andre gjør det, og jeg har heller ingen erfaring med det på tidligere hunder.

Jeg har jobba med det etter beste evne i 3 år nå, med vekslende hell.......spurt andre om råd.....gått på kurs. Prøvd å trene det vekk med å belønne ønsket adferd.....altså belønnet at hun er stille i situasjoner hun ellers har bjeffet.

Nå ble hun riktignok  noe bedre av dette......hun "hang" seg ikke helt opp lenger, men fortsatt bjeffet hun mye.

Hjemme har jeg brukt det å belønne når hun er stille i situasjoner...... og hvis vi er ute.......må hun gå inn hvis hun bjeffer.......for så å komme ut igjen når hun tier stille. Det fungerer greit.

Det som ble det største problemet var å bremse bjeffingen når vi gikk på tur. Så fort jeg slapp de løse i skauen begynnte hun......hun skal hele tiden samle flokken ( oss) og bjeffet konstant...... men glad og fornøyd hele tiden. Prøvde selvfølgelig med ...hyssssj.......vær stille..... osv, men nei da. Kan jo ikke gå å irettesette henne hele tiden heller. Da blir det ikke så koselig på tur.

Jeg begynte å undersøke hva som fantes av hjelpemiddler, og falt ned på bjeffehalsbånd som vibrerer ved høy lyd ( bare for å presisere IKKE STRØM.)

Dette er ikke første valget når en skal jobbe med å dempe bjeffing, men jeg hadde prøvd så mye annet.

En skal også vite hva en driver med før en prøver noe sånnt.

Bjeffer hunden fordi den er redd eller engstelig for noe, så ville jeg aldri brukt dette halsbåndet.

En kan da risikere å provosere fram annen uønsket adferd i stedet.

Vilja var ikke redd......hun gjetet oss på tur ( hun er jo en gjeterhund da)

 



 

Jeg var ganske spendt første gangen vi gikk på tur med halsbåndet på. Ville hun bli redd????? da ville jeg bare tatt det av igjen.

Inne i skauen slapp jeg de som vanlig......hun bjeffet..... ristet på hodet og kikka litt forundra på meg da halsbåndet vibrerte......løp videre......bjeffet igjen......samme reaksjon..... og resten av turen gikk uten bjeffing....

Neste tur ET bjeff ET...... jeg holdt på å dåne......det hadde aldri skjedd før.

Neste tur ingen bjeff.....

Neste tur skrudde jeg det ikke på, hun hadde det bare rundt halsen........ingen bjeff.

Nå har det gått ca 14 dager. Jeg tar det på henne når vi går, men tar det av igjen og putter det i lomma så fort vi kommer inn i skauen.......Ingen bjeffing.

Selvfølgelig kan det komme et bjeff i ny og ned hvis hun får øye på noe, men det var jo ikke det jeg ville til livs......det var denne intense bjeffingen

Hun gjeter oss fortsatt, men det gjør jo heller ingen ting.

Hun er den mest glade og fornøyde hunden jeg vet om.

Jeg er superfornøyd.

Skal gi det en liten stund til, men så regner jeg med at jeg ikke behøver å ta det med på tur i det hele tatt.

......og Samson......han elsker yougert...


 

 

Ha det fint så lenge
 

Et nytt år....

Hei.



 

Så har vi kommet et stykke inn i et nytt år. Litt skremmende at årene går fortere og fortere jo eldre jeg blir syns jeg, men ellers er alt som det pleier hos meg. Jeg pleier ikke ha noen nyttårsforsetter.....så det har jeg ikke i år heller.

Jeg stuller og steller med dyrene, som jeg pleier. Jeg strikker på oppdrag for folk, som jeg pleier.

Jula ble litt rar, for mamma ble lagt inn på sykehus rett før jul, og vi fikk litt dårlig ods av legene. Hun kom tilbake til sykehjemmet igjen, og vi skulle egentlig feire jul hos min sønn sammen med mamma. Vi gjorde det beste ut av det og tilbrakte julekvelden litt hos min sønn og bytta på å værel på sykehjemmet hos mamma. Angsten for å miste henne satt nok litt som en klo hos oss alle, men mamma sa som hun har sakt i flere år " Vi får ta en dag av gangen"

 



 

 

Utrolig nok kom hun seg igjen, og har det ganske bra nå, og vi tar en dag av gangen,som hun sier.

Denne opplevelsen fikk meg til å tenke litt. Det er så lett å glemme å sette pris på dagen.....dagen i dag......ikke i morra......neste uke.....neste år.....men i dag.

Ellers har Samson blitt 10 år. Han er sprekere enn noen gang. Løper og koser seg i skauen. Han løper alltid først i flokken. Så er han så rar, hvis Selma eller Vilja kommer i full fres bak han, så roper jeg "PASS DEG Samson". Jeg er litt redd de skal løpe han overende. Da stikker han bak et tre......og titter fram igjen når de har passert. Så løper han videre, og jeg vil ikke ha han så langt foran meg. Jeg vil se han, så jeg roper " VENT" og han stopper og venter.



 

Så er det denne Anton da.......kom inn å plaserte et dødt ekorn på kjøkkengulvet. Jeg likte han ikke så veldig godt akkurat da, men disse instingtene er det jo ikke så mye å gjøre med. Han er i overkant flink jeger den katten.

 

Så fredelig kan han også være.




 

En annen ting som opptar meg mye om dagen er alle disse sakene om dyremishandling. Jeg leser om folk som finner dentastix fulle av spiker langs veien.....pølsebiter fulle av spiker.......med bare det mål for øye at en hund skal skade seg...... Jeg leser om katter som kommer hjem så sterkt mishandlet at de må avlives....... katt som blir plukket opp av bil........bare for å bli kastet ut av vinduet på bilen i stor fart inne i en tunell.

Hva i alle dager rører seg i hodet på sånne mennesker. Det skremmer vettet av meg, at disse menneskene går rundt oss, uten at det er mulig å oppdage at de er gale i hodet.

Hvordan i alle dager er det mulig å bli så ond....... Hva har de opplevd som barn?? Hva har de lært som barn???

Dette er så skremmende at jeg nesten ikke tør tenke på det.

 

Sofan min er alltid opptatt den.

 

Ellers nyter vi at det er mildt og ingen snø.

 

Ikke til å tro at dette der midt på vinteren.
 

 

Strikking

Har gjort unna noen etter jul, men nå vil jeg ta en pause og jobbe litt med mine egne strikkeprosjekter.


 


 


 

 

....og dermed breier Vilja teppet over Alfred.

Ha det fint så lenge.




 

Alfred.....og resten av gjengen

Hei.



 

Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Får ikke helt bestemt meg om jeg skal fortsette å skrive her.....eller ei.

Det skjer jo ikke de helt store tingene her......men samtidig skjer det noe hele tiden.

Nå er det Alfred som har vært litt i vinden.....på en litt kjedelig måte.



 

Han har nemmelig vært i slåsskamp.....flere ganger. HAN som er så fredelig og bedagelig. Det må være en katt her på feltet som han har fallt helt ut med.

Ikke vet jeg hvem som starter dette.....om det er han som har blitt gatas skrekk....eller om han er et mobbeoffer.

Uansett har det blitt dyrlegebesøk.....med sårstell, antibiotika og smertebehandling.

 

Det fungerte dårlig med krage, så da ble det genser en stund, for å beskytte såret. Han var ikke veldig fornøyd med det heller, men bedre enn kragen.




 

Han var ikke ferdig med antibiotikabahandlingen engang, før han var igang igjen. Hyl og skrik om natta, og vi var ute å ropte på han og lette i mørket. Omsider kom han med sår som blødde på øret. Kunne ikke se noen annen skade.

Nå har han faktisk husarrest om nettene, og finner seg greit i det.

Jeg stenger katteluka......sånn at det bare går an å gå inn.....men ikke ut igjen.Anton går nemmelig som regel ut om kvelden, men kommer alltid inn i løpet av natta. Han er fortsatt like rampete, og finner på hyss hele tiden, men han er feig når det kommer til slossing, og løper hjem. Det liker jeg.

Viktig å teste kaninhulen.




 

De er jo kastererte begge to, men det finnes sikkert noen ukastererte slosskjemper i området her.

Ellers fungerer Samson veldig bra med hjertemedisin. Han er glad og livlig, og spiser godt. Alltid først i løypa på tur,og oppfører seg slett ikke som en gammel mann på snart 10 år.

 



 

Han hadde ikke epilepsianfall på et helt år.....men så fikk han et i forrige uke.....et kraftig et. Får bare se det an, og velger å ikke medisinere enda.

Selma og Vilja har det helt fint, og er nok like glad som meg for at det er mildt og bart, så de kan løpe i skauen på tur hver dag.



 

På søndag hadde vi Sheltietreff på Hove igjen, og vi koser oss glugg ihjel hver gang vi møter denne herlige gjengen.

Samson er selvskreven i gjengen. Han tror nok han er en Sheltie.......en bitte liten Sheltie, og han hyler og skriker av glede når vi møter de vi kjenner best.



 

Disse treffene med så koselige mennesker og flotte hunder, betyr mye for meg. Noen av de har jeg blitt ekstra godt kjent med, og vi møtes ofte til turgåing. Utrolig vedrifullt. Etter at jeg måtte slutte å jobbe, så skrumpet nettverket mitt her litt inn. Jeg har jo familie og noen andre venner, men barndommsvennene, som jeg fortsatt har, bor på østlandet.

Selv en hjemmekjær person som meg trenger påfyll og sosialt samvær.

 

Ikke så værst å kose seg forran peisen heller.




 

Strikking

Det ble det i overkant mye av en stund.....både på oppdrag fra andre, og julegavestrikking......så jeg ble litt lei i grunnen.

Nå pusler jeg bare med en jakke til meg selv......ja, til meg selv..... i kjempetynnt garn og tynne pinner....Vossamønster. Der har jeg jobb en stund.




 

Lurer litt på om jeg skal vaske litt til jul.....eller..... Det røytes her for tida, både Vilja og Selma. Det er ikke så mye hår som en skulle tro mellom røytetidene på disse pelsdyra, men når de først røyter....så er det heftig. Godt det ble begge på en gang. Jeg sparer på håret.....og har etterhvert ganske mye, for jeg har planer om å kjøpe rokk og lære meg å spinne garn. Det kunne vært moro.


 



 



 

 

Ønsker alle en god førjuls tid.

Ha det fint så lenge

 

 

 

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017
hunderandistrikkeblogg

hunderandistrikkeblogg

63, Arendal

Jeg er en dame på 61 år. Jeg bor i Arendal og er noe over middels interessert i hunder. Jeg har nå 3 stk, 1 Chihuahua hanne, Samson, han er 8 år. En Shetland Sheepdog tispe, Selma som er 4 år - og hennes valp Vilja som ble født 10.jan 2014. En katt, Anton, som er adoptert fra Dyrenes Hjelper, og en ragdoll katt Alfred som er 2 år. Mye av min tid går med til dyrene, men jeg har også en annen hobby, jeg strikker... alt mulig, til dame,herre, barn og hunder. Jeg strikker på bestilling, så bare ta kontakt. Her vil jeg skrive smått og stort om hundene (og kattene), og legge ut bilder av ting jeg lager.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker