hits

DIC....

Hei.

S har vi ftt noen svar p hva som skjedde med Selma da hun dde 18.mai.

Jeg var jo p dyreklinikken p tirsdag, men da var ikke Hanna, som oppererte Selma , og som jobba hele fredagen med redde livet hennes, p jobb.

Hun hadde ikke ftt skrevet ferdig journalen p fredag ( hun jobbet jo langt over pningtiden ) Derfor hadde ikke de som var p jobb s mange svar gi meg da.

I gr ringte hun til meg forklarte hva som skjedde.

Det var alts denne tilstanden som forkortes DIC. Disseminert intskulr koagulasjon. Vanskelig ord, som jeg ikke helt visste betydningen av.

Hun forklarte. Dette er en tilstand som kan oppst av forskjellige grunner. Hos Selma var det nok et sammenfall av flere uheldige ting.

Hun har denne autoimune sykdommen i bunnen, men det var nok opperasjonen (steriliseringen) som utlste det.

En tillstand som skyldes alvorlige forstyrrelser i kroppens blodlevringssystem.

Det dannes masse sm og store blodpropper inne i blodrene, og det oppstr etterhvert ukontrolerte bldninger.

Det forklarer jo at det var s mye blod i urinen, og at hun bldde fra overalt.

Som flge av blodproppene blir det svikt i vitale organer, som nyrer, lunger og hjerne.

Dette oppstr akutt.

Derfor var koagulasjonstesten p Selma normal p forhnd.

Det gjorde meg veldig godt f snakke med veterinren og f disse svarene p hva som skjedde.

Hun er et nydelig menneske, tvers igjennom, og veldig dyktig i jobben sin.

Ingen kan lastes for det som skjedde, ingen kunne forutse dette.

Det gjr det litt lettere for meg forsone meg med det......selv om smerten og savnet etter Selma vil vre der i lang tid.

 

Det ser ut til g ganske bra med Vilja. Vi bruker mye tid p henne. Det gjr oss alle godt igrunnen.

Samson og Billy

 

En liten oppdatering om min datter som fikk hjerneslag for en mneds tid siden, og som jeg skrev om her.

Det gr sakte men sikkert framover med henne. Hun er fortsatt plaget med dobbeltsyn, men i sm glimt er synet normalt. Det m jo tyde p at det gr riktig vei, og det er jeg s glad for.

Hun venter n p innkallelse til Rikshospitalet for f tettet igjen hullet hun har i hjertet. Skal bli godt nr det er gjort.

Ha det fint s lenge

 

 

 

Tomt.....

Hei.

Syrinene mine blomstrer s fint n. To av de er stiklinger fra barndomshjemmet mitt, s jeg er ekstra glad i de. Det er frste ret de har s mange blomster.

 

Treet jeg planta den dagen Felix ble fdt blomstrer.

 

Det er sol og varmt og fuglene synger........selv om ikke Selma er mer.....

I gr feira vi bursdagen til to av mine barnebarn......Livet gr liksom bare videre, som om ingenting var skjedd.... men noe er skjedd......noe som gir en smerte.....et savn.....Selma er ikke her mer....

Hvordan kan det kjennes tomt i et hjem med s mange dyr som her......Det mangler en......

Det gjr vondt se inn i de sprrende ynene til Vilja.

Denne stolen ute var Selma sin faste plass. Jeg har aldri sett Vilja ligge i den...... ikke fr i dag. Lurer p hvor mye hun forstr......lurer p hva hun tenker.

I dag ville hun ikke spise p morran....Det er helt uvanlig, for hun er veldig glad i mat..... Det er nok snn at hun ikke forstr hva som har skjedd fr savnet kommer, etter noen dager. Savnet etter snille, omsorgsfulle Selma.....som meglet nr kattene krangla......som passet kaniner....som passet p Vilja

Jeg var s full av sprsml selv....

Jeg var p dyreklinikken i dag...... de kan ikke gi meg s mange svar heller, men det var godt snakke med veterinren vr Solveig som har vrt med under hele sykdomstiden til Selma.

Det fles litt meningslst ha betalt for steriliseringen som tok fra meg Selma.......kanskje litt meningslst for dere som var med sttta meg konomisk ogs, men dyreklinikken kan ikke lastes for det som skjedde......ingen kan lastes, selv om jeg sliter litt med skyldflelse fordi jeg valgte sterilisere henne. Jeg ville gi henne et bedre liv....... Jeg ville henne det beste......alle ville henne det beste.....men i stedet tok det henne fra meg.

N prver jeg alt jeg kan tenke at Selma lider ikke lenger..... hvem vet hva hun har vrt plaget med......at hun n er spart for flere plager.

Vilja trenger ekstra omsorg n......og det fr hun. Sammen skal vi nok komme igjennom dette.

 

Ha det fint s lenge

Et sort hull......

Hei.

!7.mai p kvelden s jeg at Selma sin urin hadde en ekkel brunfarge....

Uff, tenkte jeg, n har hun ftt urinveisinfeksjon ogs.

Fikk tatt en urinprve neste morgen. Da virket hun tufs og ville ikke spise.

Jeg tok henne og prven med til Agder dyreklinikk nr de pnet.

Det var masse blod i urinen, men ingen andre tegn p urinveisinfeksjon. Veterinren tok ultralyd, og fant at hun hadde, eller hadde hatt indre bldninger.. Blodprve viste at hun hadde veldig forhyet hvite blodlegemer, og hun ga henne en spryte med antibiotika. Vi kunne jo ikke vite om det HADDE vrt en bldning som n hadde stoppa.....eller om hun fortsatt bldde.Vi ble enige om vente med opperere henne igjen for se. Det var for risikabelt.

Hun ville beholde Selma p klinikken for se om hun responderte p behandlingen...

Det gjorde hun ikke.....hun ble snarere drligere....

De skulle stenge kl 2 i gr, men dyrlegen ville ikke sende Selma hjem i den forfatningen hun var i. Hun ble der og s etterhvert ingen annen mulighet enn pne henne for se om det var en bldning hun kunne stoppe.

Hun klarte ikke det.....Det bldde fra overalt i vevet....... og alle de midlene de har for stoppe bldninger virka ikke. Blodet ville ikke koagulere. Hun tok blod fra sin egen hund for gi til Selma....... Hun gjorde virkelig ALT for redde henne.

Kl 7 i gr kveld sovnet Selma inn...

Sola skinnte og det var varmt.......men kulda spredte seg i kroppen min....

Jeg ville gi Selma et bedre liv......hjelpe henne s sykdommen ikke tok tak i henne igjen.....Alle ville det beste for Selma......og s var det akkurat det som tok henne fra meg.....

Jeg bar deg p hendene Selma....jeg vket over deg.....Hvorfor reiste du fra meg da ???

Jeg finner ingen ord som beskriver hvordan dette er for oss som var s inderlig glad i Selma...

Alt er bare kaos......

Ny dag.....

Hei.

 

Natta ble slitsom for bde Selma og meg. Hun var veldig slapp i gr kvel, men det er jo ganske normalt. Jeg skulle gi henne Tramadol mot smertene......og det gjorde jeg. Det resulterte i at jeg nesten ikke fikk kontakt med henne. Hun kunne ikke g uten velte overende, og slimhinnene ( tannkjttet) var veldig blekt. Hun l bare stirret ut i lufta.

Det var symtomer som jeg fikk beskjed om, at hvis de dukket opp mtte jeg ringe dyrlegevakta ..... og det gjorde jeg..... men det var ikke hjelp f. Mtte regne med snne ting etter en operasjon, sa han....

De har dyrlegevakt i Kristiansand ogs, og jeg vurderte kjre dit.......men s syns jeg det bedret seg littegrann.....

Jeg valgte ligge p en madrass i stua i natt med Selma tett inntil meg.....Litt utp morrakvisten ville hun drikke vann og s bedre ut syns jeg.

S fort de pna p Agder dyreklinikk ringte jeg snakka med de, men da var Selma MYE bedre. Jeg vil ikke gi henne Tramadol igjen, men vi skal bruke Metacan.

N rusler hun rundt igjen, og nr hun sover, sover hun normalt..... ikke med stirrende yne.

Hun har hatt narkose fr, og jeg har andre hunder som har hatt det, men snn som dette har jeg aldri opplevd. Det var fryktelig skremmende.

N ser det heldigvis ut til at det gr riktig vei.

Kattene syns det var supert at jeg l p en madrass i stua nr de kom inn utp natta.

Anton kryp under dyna med den strste selvflgelighet, og la seg godt tilrette...... som om det ikke var varmt nok fra fr med Selma inntil meg p den lille flisa av en plass jeg fikk tildelt p den madrassen.

N har Selma spist litt og det er veldig godt se at hun kommer seg igjen.

 

Ha det fint s lenge

Endelig....

Hei.

Dette har vrt en lang dag....

Jeg leverte Selma p Agder dyreklinikk halv 10 i dag.....og s var det bare g vente p at operasjonen var gjort,,,,, Da er en dag lang alts, selv om Solveig ringte rett etter operasjonen og sa at alt gikk fint. Hun hadde bldd ganske mye, s de beholdt henne en stund for gi vske intravenst.

N har hun kommet hjem....trtt og groggy etter narkose og medisiner.

Jeg er s letta over at det er over, og at det gikk fint.

N er det bare krysse fingre for at det hjelper p sykdommen hennes.

Atter en gang tusen,tusen takk til alle dere som hjalp med sttte til Selma, snn at steriliseringen kunne gjres fr sykdommen blusset opp i full styrke igjen. De rde og hvite blodlegmene var ikke bra p blodprven i gr, s det var tydelig at det var noe p gang igjen.

Vilja har bare virra rundt leita etter Selma i dag, s hun er overlykkelig over ha mamman sin hjemme igjen.

 

Ha det fint s lenge

En rar dag.....

Hei.

I gr var en rar dag.....jeg syns ikke jeg gjorde annet enn grine....

Frst av fortvilelse av svaret fra forsikringsselskapet......som sa nei til dekke steriliseringa av Selma

.... s fordi s mange ville hjelpe s jeg kan srge for at Selma fr den behandlinga hun trenger.... Og jeg kunne frst ikke f bestemt meg for om trene kom fordi jeg var glad eller lei meg.

De som kjenner meg godt skjnner hvor vanskelig det var be om hjelp.....at jeg ser p det som et stort nederlag ikke klare dette selv. Du verden hvor mye lettere det er gi.....enn f.

Det er ikke snn at jeg lever et liv i fattigdom......langt ifra, men som for de fleste andre s gr det akkurat rundt.

Jeg har strikka s mange gensere jeg bare kan for vre sikker p ha nok til egenandelen hvis sykdommen til Selma blusset opp igjen......dyrlegen hadde forberedt meg p at hvis det skjedde, s var det beste for Selma bli sterilisert.... men det var ikke nok.....for Agria sa nei til dekke noe som helst. Jeg kan ikke vente med steriliseringen til hun blir vrre av sykdommen. Da tler hun ikke opperasjonen..

Jeg konkluderte vel med at trene kom fordi jeg ble s rrt.....s rrt over at s mange bryr seg om Selma, og meg.

Det har jo allerede kommet spass mye p den spleisen, at jeg n har bestillt tid p Agder dyreklinikk til sterilisering p Tirsdag. Der fr jeg delt opp betalingen litt. P mandag skal vi ta nye blodprver for se at hun tler opperasjon. S krysser fingrene for det.

Jeg skylder Selma og hjelpe henne.....hun har hjulpet meg s mange ganger.....hun og de andre dyra mine......som alltid har holdt meg oppe nr livet har vrt vanskelig..... og for ikke snakke om Vilja, som er s sterkt knytta til mamman sin.

Jeg gruer meg til inngrepet men hper og tror at hun skal bli bedre etterp.

Jeg skal holde dere oppdatert her om hvordan det gr.

Ha det fint s lenge

NEI......

Hei.

S er vi igang igjen.... Selma mister store mengder pels, og det dukker opp sm sr i huden igjen. Forrige blodprve var fin, men n skal vi ta ny prve p mandag.

N er det tredje gangen denne sykdommen blusser opp rett fr lpetid.

Veterinren vr p Agder dyreklinikk, Solveig, mener det beste er fjerne livmor og eggestokker p Selma, og det er jeg enig i. Hun har vrt frisk og fin n mellom lpetidene.

Vi fant jo aldri ut hva hun feiler, men at det er en autoimun sykdom og at den pvirkes av lpetid er helt sikkert, og leververdiene og andre blodverdier var skrekkelig drlige sist

Solveig ringte Agria og diskuterte Selma med de. De var enig i at det beste for Selma er bli sterilisert, men de kunne desverre ikke dekke det p forsikringen, for slike sykdommer kvalifiserte ikke for det......De forsto at dette var ulogisk, men snn var det.......???????

Fortvilelsen tok nesten overhnd da jeg fikk dette svaret..... Jeg vil gjre det som er best for Selma......for beholde henne lengst mulig.

Et snt inngrep koster 10 tusen kr. Jeg har ikke 10 tusen kr.......

Det er samme summen jeg brukte i egenandeler p Selma fr jul......Da forsvant bufferen jeg hadde i tilfelle noe skulle skje med dyra mine, som ikke forsikringen vil dekke.

Derfor svelger jeg n allt av stolthet, og ber om hjelp. Det sitter skrekkelig langt inne, men jeg gjr det for Selma.

Jeg vil f utfrt dette inngrepet fortest mulig for prve unng et hun blir like drlig som sist.

Jeg kommer til sette igang en spleis...... og hvert minste lille bidrag gjr meg evig takknemmelig.

 

Ellers har vi vrt i Henrik sin konfirmasjon.

Denne fine gutten jeg er s stolt av.

Det var en snn konfirmasjon jeg liker best.....passe uformell og med mange trivelige mennesker. Masse god mat og kaker......og selvflgelig spiste jeg altfor mye. Nydelig vr, s vi kunne vre ute.

Helt topp dag.

Samson og Billy var med...... og alle ungene satt og ventet p tur til ha de p fanget. De fikk i hvertfall nok kos den dagen.

Selma og Vilja ble hjemme, for akkurat i snne anledninger er det litt for stressete ha med 4 hunder. Selma er jo ikke i form heller, s de hadde det nok best hjemme med "onkel" Eivind.

Det er ikke s mange jeg overlater hundene til, men med han er jeg helt trygg for de.

Ha det fint s lenge.

 

Panikk....

Hei.

 

Ord kan egentlig ikke beskrive hva man fler nr det kommer beskjed en tidlig morgen at et av dine barn er p akutten p sykehuset med mulig hjerneslag.....

HJERNESLAG......panikken brer seg i kroppen med rekordfart......og angsten sitter som en klo.....

Den tiden som gikk fr jeg ndde fram til sykehuset virket ufattelig lang.Det tok bare noen minutter, men at det gr an tenke s mye p s kort tid.

Det VAR hjerneslag, men hun kom fort p sykehuset og fikk behandling s fort de hadde konstatert hva det var.

Etter 2 dager ved sykesengasenga  ( sammen med mannen hennes) full av bekymring for hun var skjev i ansiktet og kunne ikke finne riktige ord nr hun prata...kunne skuldrene senkes litt. Plutselig var ordene riktige og skjevheten borte..... og vissheten om at dette skulle bli bra kom sakte men sikkert. Disse frste dagene kjentes som en eviglang treningskt. Hver muskel i kroppen var anspendt. Det gikk ikke an f sove.....Det rareste er nesten hvor rolig man kan vre p utsiden ( p sykehuset, og senere p kvelden nr jeg var hos ungene).....nr hele innsiden er i kaos.

Angsten for at det skulle skje igjen kom snikende.......for de fant frst ikke rsaken til at hun skulle f et hjerneslag spass ung som hun er......men heldigvis, siste dagen p sykehuset fant de at hun har et hull i hjertet. Det har forrsaket at en blodpropp vandret opp til hjernen. Dette kan fikses p. Det skal gjres p Rikshospitalet om en stund.

Blodproppen hadde lst seg opp, og det var " bare" et arr igjen. En liten hjerneskade som lager  vanskeligheter med synet og noen andre smting. Dobbeltsyn osv......men skal n trenes opp p et rehabilitets senter, men det er nok ikke s enkelt venne seg til at tilvrelsen blir snudd litt p hode..... livet er ikke helt som fr. N er det ta tiden til hjelp.

Livet er s skjrt.......... Det blir en vekker nr snne ting skjer.....hva som er viktig.....og alle de tingene som ikke er s viktige. Hverdagsbekymringer smuldrer liksom bort og jeg kjenner p  en enorm glede og takknemmelighet over at det gikk s bra.

 

Ellers er ting omtrent som de pleier, her i "dyreparken" p Myra.

Snen er borte og sola varmer.Det nyter bde jeg og dyra.

(disse bildene er fra i fjor sommer)

 

Ha det fint s lenge

 

 

 

 

Oppdatering...

Hei.

I dag var jeg til kontroll p dyreklinikken med Selma og tok blodprver. Hun oppfrte seg som  vanlig helt eksemplarisk.....Str helt stille p bordet og beveger seg overhodet ikke nr hun blir stukket.

Hun hadde ikke gtt noe ned i vekt og har ftt brukbart med pels igjen. Hun virker frisk og i god form, men alikevel var jeg temmelig spent p resultatet av prvene. Solveig ringte etter noen timer og fortalte at prvene var helt fine......ingenting galt.

Jeg ble s letta og glad.

Denne mystiske sykdommen hun har, skjnner vi ingenting av.......men krysser fingrene for at hun ikke fr tilbakefall.

Vi fortsetter en stund til med spesialfor, men slutter med Hepasyl.

I dag kunne vi for frste gang g en lengre tur i skauen. Det begynner bli bart og fint.

Noen steder var det fortsatt sn, men greit komme fram.

Helt nydelig p Ugleboknuten.

Billy ble hjemme, for han gidder ikke g s langt i snslaps.

Endelig vr.

Ha det fint s lenge

Det mangla en.....

Hei.

I gr var jeg p tur med en veninne gjennom 20 r...... Jeg har ikke tall p alle turene vi har vrt p, s det var ikke noe uvanlig med det......Det som var uvanlig var at det var frste turen uten hennes hund. Sniff dde fr pske, nesten 15 r gammel. Jeg har fulgt henne og vrt glad i henne i alle de rene.....fra hun var liten valp.

Det var srt g uten henne, men Selma lot seg villig "lne" bort. Jeg har jo s mange hunder, at jeg greit kan lne bort noen p tur. Skravla gikk, som det alltid gjr nr vi er p tur. Noen trer for Sniff kom det, men n er den frste vanskelige turen unnagjort, og vi kan fortsette som fr.......nesten......En s hyt elsket hund blir aldri glemt.

Ellers hadde vi besk av Monica og ungene i pska. Sara ble igjen noen dager etter at Monica og Henrik dro hjem.

Sara "dyregod" koser seg s med alle dyrene her.

 

 

 

 

 

Vinteren har vrt irriterende lang.... men n...... kanskje.....

 

 

Selma er fortsatt i god form og virker frisk, men neste torsdag skal vi ta en kontroll av blodprver. Hper de er bra, for hun hadde elendige leververdier sist.

 

Hun gr fortsatt p spesialfor og fr tilskudd av Hepacyl.

Billy er stort sett i form, men han har fortsatt dette med endetarmsfremfall. Det bekymrer meg.

Vilja og Samson er i fin form begge to.

Etter 3 r har kattene endelig blitt gode venner. De har nok blitt enige om rangen n. Alfred ser ut til vre verst. Han er jo eldst ogs, og Anton er ikke fullt s bllete lenger.

 

Strikking.

Har som vanlig vrt mange prosjekter i vinter, men n begynner jeg bli litt lei.....s n blir det snart en pause.

Holder p med en mariusjakke n.

 

Ha det fint s lenge

Som fr........nesten....

Hei.

Det er ikke s mye nytt fortelle om......heldigvis m jeg si.

Selma ser bra ut, og har ftt igjen mye av pelsen.

Det er ganske rart hvordan man er. I stedet for glede meg over det, gr jeg og er bekymret for om hun virkelig har det bra. Er hun ikke litt slapp ????? Ser hun ikke litt plaget ut????   Skal vi kanskje g ta en blodprve igjen????

Nei rlig talt......vi har en avtale med dyrlegen om ny blodprve om et par mneder. S sant hun ikke ser syk ut da. og det gjr hun ikke n.

Det blir litt som en tikkende bombe..... nr bryter den sykdommen ut igjen.

Vi har hatt sheltietreff p Hove igjen. Det er s utrolig koselig. Jeg tok ikke med Billy denne gangen. Den turen vi gr blir i lengste laget for han. Dessuten blste det helt sinnsykt der ute. Samson var med. Han er nok litt bedre trent, og dessuten er han s glad i bde hundene og menneskene vi gr sammen med.

 

 

Billy har fortsatt  problemer med fremfall av endetarmen. Jeg er usikker p hvor plagsomt dette er for han, og jeg liker det drlig. Dyrlegen sa jeg mtte vurdere dette ettter hvert, for det er ikke s mye gjre med problemene hans. Jeg syns ikke han ser smertepreget ut, s jeg hper fortsatt at han skal bli bedre. Han ble jo det med nytt for, men fortsatt skjer det ganske ofte syns jeg.

Vi har blitt s utrolig glad i Billy.

Det er alle barnebarna ogs.

Hadde besk av Monica og ungene. Det er s koselig. Disse herlige menneskene som sprer s mye glede.

 

.

Lene kom med ungene og det ble enda mere kos p hundene

 

 

Det ser ut som det bare er Billy som blir kost med, men de andre fr sin dose de ogs. Fikk bare ikke tatt noe bilde av de.

 

Kattene er ganske late om vinteren.

 

Dessuten har de begynnt p byggefeltet som kommer p oversiden av oss. Det hogges trr og brkes med maskiner der hvor kattene hadde sitt jaktomrde, s jeg er jo glad for at de er mest inne n.

 

Jeg liker ikke dette byggeprosjektet. Syns det var fint ha skauen helt inntil jeg. Det blir jo skau igjen her da, men mye blir andeledes.

Det blir jo mye innekos p oss alle om vinteren.....

 

 

.......men vi tviholder p en tur i skauen hver dag. Begynner bli mye sn n. men ikke umulig g runden vr.

 

 

Ha det fint s lenge

 

 

Et mysterium....

Hei.

Da har vi ftt svar p blodprvene til Selma som ble sendt til Tyskland.

Ikke s mye nytt n heller, men det som gjorde meg glad var at det ikke var tegn til kreft, bare inflamasjon.

N er ikke det bare bare heller, men i samrd med spesialistene avventer vi litt medisinering ( kortison) siden hun er s bra n.

Det er mye bivirkninger med kortison og ikke alle tler det like godt, men hvis hun viser tegn til sykdom igjen s prver vi selvflgelig medisinering.

Det har jo kommet og gtt denne sykdommen hennes, og det tyder p at det er noe autoimmunt.

Det blir spennende se om det dukker opp igjen mot neste lpetid. Da vil vi vurdere fjerne livmor og eggestokker for se om det kan ha en positiv effekt.

Vi skal vre litt forsiktig med mosjonereing av Selma. Ikke de mest hasardise turer, men det pleier vi jo ikke heller. Vi er p tur hver dag, men ikke i timevis. Vi er heldig som bor ved skauen, og at jeg kan ha de lse der. Da kan de regulere litt selv hvor mye de vil lpe.

Jeg slr meg litt til ro n med at vi ikke kommer helt til buns i hva Selma feiler. Jeg tror det meste som kan gjres for finne det ut er gjort.

Gleder meg over at hun er bedre n, og holder nye ye med enhver forandring med henne. S m vi ta det derfra.

Ha det fint s lenge

Et skritt fram......to tilbake....

Hei.

S er vi igang med et nytt r..... et nytt r som jeg hpet skulle bli godt for Selma ogs.

Jeg syns hun ser bedre ut, og pelsen begynner komme tilbake. Vi fortsetter inntil videre med diettfor og Hepacyl.

S ringte veterinren min p tirsdag. Da hadde prvesvaret fra det andre laboratoriet i Tyskland kommet, men heller ikke dette ga et klart svar p hva Selma feiler. Hun hadde snakket med spesialisten i Oslo igjen, og ingen blir helt klok p hva hun feiler. Spesialisten hadde blandt annet nevnt en type kreft.

Min veterinr ville at jeg skulle komme p torsdag ta nye blodprver for sikkerhets skyld. Hvis alt var greit skulle vi se det an litt i og med hun ser bedre ut n......Det er jo litt konomi oppi dette ogs. Vi har brukt 40 tusen n, og jeg fr ikke dekket mer p forsikringen. Jeg hadde 30 tusen som ble dekket av forsikringen, og 10 tusen har jeg betalt i egenandeler. Jeg har kt forsikringssummen til 60 tusen, men det gjelder bare hvis det skulle dukke opp noe annet. Det dekker ikke mer av den utredningen vi er inne i n...

...s kom svaret p blodprven og hun har at altfor stort antall hvite blodlegemer. Leververdiene er bedre enn det var p det vrste, men alikevel ikke normal.

Ny prve er sendt til Tyskland....

Jeg ble egentlig ikke s overrasket, for jeg fler liksom at det er noe med henne......uten at jeg kan sette fingeren p hva det er.....et blikk hun ser p meg med......ekstra kontaktskende.....vil helst ligge tett inntil meg...

Jeg lever s tett innp dyra mine at jeg merker hver minste lille forandring.

Vente.....vente... p nye svar.

Angsten er ikke akkurat mindre......og selv om jeg engster meg litt for det konomiske videre n, s er det angsten for miste Selma som er strst.

Hun betyr s utrolig mye for meg.

Veterinren min er fortvila fordi det enda ikke har vrt mulig stille en diagnose, men hun har jammen gjort s godt hun kan, og har skt hjelp hos spesialister som heller ikke har kunnet gi et klart svar.

Jeg fikk tilsendt hele sykehistorien til Selma i gr.....og jeg leser s ynene gr i kryss, men jeg skjnner jo ikke alt av prvesvar osv......bare at mye er gjort, mye er forskt, men noe er fortsatt galt.

Jeg prver ikke tenke negativt, men glede meg over hver dag hun ser bra ut.

Vi gr vre daglige turer.

Billy trives mye  bedre p tur ogs, n som han har vennet seg til g med potesokker.....Han blir s fort srbeint, selv om jeg smrer godt under potene.

Samson spretter rundt som vanlig.

Vi har vrt p tur med sheltiedamene igjen. Disse turene betyr utrolig mye for meg.....ikke minst for det sosialt. Kjempetrivelige damer, og hundene har det s fint sammen

 

 

Det ble mye strikking fr jul.

Hele familien til Marius fikk gensere

.....og mitt bonusbarnebarn fikk genser.

Jeg fikk helt klump i halsen da Monica sendte meg dette bilde. Han er s tydelig rrt.....sikkert ikke s veldig for genseren......men at jeg hadde strikket til han.

Herlige lille gutten.

 

En avslappet gjeng..

Billy

 

Jeg kommer med en oppdatering om Selma nr jeg fr svar p de nye prvene som er semndt til Tyskland

 

Ha det fint s lenge

 

Hurra......ny pels til jul.....

Hei.

Endelig begynner pelsen til Selma vokse ut igjen. De fleste srene er borte.......for denne gang.

Vi vet fortsatt ikke helt hva hun feiler, men hudbiopsiprvene er sendt til et annet laboratorie i tyskland for en 2.opinion.

Svaret derfra har ikke kommet enda.

Hper inderlig at de har funnet noe der. Uansett fler jeg at hun har vrt igjennom nok underskelser n. Hun ser ikke ut til fle seg syk, eller ha vondt noe sted.

Det er disse srene som kommer og gr, og pelsen som forsvinner.. Nr sykdommen er aktiv s er leveren veldig preget av det, men etter behandling med antibiotika, retter det seg igjen.

N ser hun ut til g mot en bedre periode igjen, heldigvis.

Hvis det ikke kommer klart fram hva det er n heller s tror jeg jeg vil foresl fjerne livmor og eggestokker etterhvert, for uansett hva det mtte vre hun feiler, s forvrres det nr hun gr mot lpetid. Frst m hun f fred en stund. Hun har vrt igjennom s mye n, s vi fr vente litt, og hre hva veterinren mener er best.

 

Jeg har vrt noen dager p Dal..... med Henrik og Sara og Oliver. Vi koser oss veldig nr vi er sammen.

 

Beskte Marius og familien. Alltid like koselig, og fetter Henrik blir sett veldig opp til av de to sm. Moro se de sammen.

 

 

Sara hadde kjpt nisser og engler som vi pynta p grava med.

Det er s rart mte jula uten mamma.....

 

Ellers har jeg strikka mye fr jul, men det er julegaver, s ingen bilder fr seinere.

 

Med Anton som konge p haugen vil jeg nske alle en god jul.

Ha det fint s lenge

 

 

Vente......vente.....vente............

Hei.

N har vi vrt p dyreklinikken og fjernet stingene etter leverbiopsi.

Prvesvarene har kommet og sier ikke s mye nytt. Det er en betennelse i leveren. Det visste vi fra fr. Hun har en infeksjon i kroppen. Det visste vi fra fr.

Alle prvesvarene er n sendt til en spesialist i Oslo, som har lovet komme med en uttalelse i lpet av neste uke.

Vente......vente.......vente

Nye blodprver i dag, og prver av srene. som hun har ftt ganske mange av igjen.

Selma m vre den mest tlmodige hunden jeg noen gang har hatt.

Det stikkes for blodprver, det fjernes sting......det pirkes i sr for ta prver......og hun forholder seg helt rolig........

S fr vi bare vente litt igjen da......

Kommer tilbake med oppdatering.

Heldigvis ser det ikke ut til at hun fler seg syk, men det er lite pels igjen, s hun m fortsatt kle p seg litt.

 

 

Ha det fint s lenge

 

Selma.....

Hei.

 

S er endelig leverbiopsien tatt....Jeg grudde meg veldig til det.....

Har en veldig trtt og groggy Selma her n.

Ble s glad over se Camilla p klinikken. Det er det som gjr det s trygt og godt p Agder dyreklinikk. De har hver sine ting de er gode p, og er ikke redde for si at akkurat dette er en av de andre bedre p. Solveig sa at Camilla var best p leverbiopsi.

Blodprvene de tok i dag viste over 100 i CRP, men leververdiene var noe bedre.Med s hy CRP gr hun jo med en infeksjon i kroppen, s ny antibiotika kur.

Henta smertestillende p apoteket ogs, s hun ikke skal ha s vondt etter operasjonen.

Hun har vrt ute s vidt lufta seg n, men ville ikke ha mat enda.

Off, jeg fr s vondt av henne......snille, gode Selma

N m Selma ta det helt med ro en stund.....bare lufting s hun fr gjort ifra seg.

S er det bare vente igjen da......p resultatet av leverprven. En uke til 10 dager......s vet vi kanskje litt mer.

Kommer med ny oppdatering.

Selma har mttet bruke genser nr hun har vrt p tur i det siste. Hun har nesten ikke pels p kroppen.

 

Ha det fint s lenge

 

Uvisshet.....

Hei.

N har vi tatt nye blodprver av Selma, og leververdiene var noe bedre, men slett ikke bra, blodprven ellers var heller ikke bra.

Vi ble enige om vente litt med sende  gentest  til USA. Det er veldig kostbart, og det er jo en usikker diagnose de skal teste for. Det er mulig svarene p hva hun feiler viser seg i leverprven, derfor venter vi til resultatet av den foreligger.

Det blir leverbiopsi tirsdag den 21.nov.

Hun mister fortsatt mye pels, men ellers er hun egentlig i grei form, men litt "rar". Hun vil ligge tett intill meg, helst p armlenet p sofan ved siden av der jeg sitter. Det har hun ikke gjort fr.

Det er s vanskelig vite om hun har vondt noe sted, eller kjenner p et ubehag......jeg vet ikke.

Dette er slitsomt.

Kommer tilbake med oppdatering nr resultatet av leverbiopsien er klar.

 

Ellers har vi vrt p Dal og feira Monica og Henrik sin bursdag. Veldig koselig, og Samson og Billy vandret fra fang til fang.

 

 

 

Dyrekjre barnebarn jeg har.

 

Veldig koselig var det ogs hilse p en trivelig gutt som Anders hjelper med jobb og leilighet, og ikke minst sttte i kampen med komme ut av narkotikahelvete. Han har kommet inn i sykkelmiljet og bygger seg sakte men sikkert et nytt nettverk. Han var invitert i bursdag, for det tar unektelig litt tid bygge nettverk og ensomhet er ikke det han trenger kjenne p n. Jeg er s stolt av Monica og Anders som har overskudd og vilje til hjelpe. Jeg legger ikke ut bilde av han,for jeg har ikke ftt spurt om lov til det, men jeg heier alt jeg kan p denne trivelige gutten.          

 

Srt g p kirkegrden p Klfta n merker jeg. Rart nr begge navnene str der....Savner mamma og vre daglige telefonsamtaler veldig....

Fineste kirken jeg vet om. MIN kirke.

 

Ha det fint s lenge

.

Sliten.....

Hei.

Sliten av vente p resultater av prver..

Sliten av ikke vite....

Sliten av ta nye prver.....

Sliten av vre redd for hva som feiler Selma.

 

Det har blitt tatt biopsi av huden til Selma og sendt til et laboratorie i Tyskland.

 

 

 

Mtte vente nesten 2 uker p svaret.

De konkluderte med at det ikke var Lupus......men en annen autoimun sykdom

Mulig Dermatomyositt....

Det er ikke s lett finne ut av dette, men jeg kan ikke f fullrost Agder Dyreklinikk og i dette tilfellet Solveig.

Hun gir seg ikke fr hun har riktig diagnose....Hun "tror" ingenting fr hun er helt sikker.

Det har blitt antydet flere sykdommer ut fra prvene som er tatt, men hvis hun blir medisinert for feil sykdom, kan det bli katastrofalt.

N vil dyrlegen at vi skal ta en leverbiopsi, for utelukke annen leversykdom, men fr det m vi ta nye blodprver for se om hun tler ta biopsi av leveren.

Det skal vi p mandag.

S vil hun ta en gentest og sende  til USA.

Igjen......jeg er mektig imponert over hvordan dyrlegen har hndtert dette.

Ellers syns jeg Selma er i ganske god form n. Hun har lagt p seg litt etter at jeg kte formengden. Pels mister hun fortsatt, s n m hun rett og slett kle p seg litt p tur.

 

Kommer med oppdatering nr jeg vet mer.

Det har blitt mye skriving om Selma i det siste, men alt er bra med de andre dyra. Samson er sprekere enn noen gang med sine snart 11 r. Billy sliter litt med den endetarmen sin enda, men det er ikke noe stort problem lenger.

 

Vilja.....er Vilja......bjeffer fortsatt litt for mye, men er i fin form, og er en herlig, snill og god hund.

 

Kattene er mye inne for tida, i hvertfall nr det regner.

Da jeg starta skrive denne bloggen.....for flere r siden, hadde jeg tenkt den skulle handle mest om strikking......

Det ble ikke helt snn......den handler nok mest om dyr ja.

Da jeg lagde facebooksiden Randis hundestrikk, s ble det der det handler om strikking.

.....og strikke gjr jeg.....hele tiden...

Mange oppdrag, og noen julegaver.

 

 

 

 

Ha det fint s lenge

 

 

Usj......

Hei.

Da har blodprvesvarene fra Tyskland kommet.

Selma har en autoimun sykdom. Det heller mot Lupus, men n har min veterinr kontaktet en spesialist og oversendt prvesvar.

Hun regnet med vite litt mer i lpet av uka.

Det som gjr det vanskelig er de hye leververdiene hun har. Det gjr at hun ikke tler medisiner s godt.

Pelsen fortsetter dette av, og hun har sr i huden p ryggen, men ellers fungerer hun ganske greit.

N krysser jeg bare fingrene og hper denne spesialisten kommer p noe lurt.

Jeg er minst like redd som jeg har vrt.

Jeg kommer tilbake med oppdatering nr jeg vet mer.

 

Ha det fint s lenge

Oppdatering Selma.....

Hei.

S har Selma endelig kommet hjem igjen fra dyreklinikken. Klokka gikk bakover i hele dag syns jeg. Det syns Vilja ogs. Hun l p matta i gangen og venta p mamman sin i hele dag. Tror ikke de har vrt fra hverandre en hel dag fr.

Det er ikke stillt noen sikker diagnose p Selma enda. Blodprver er sendt til Tyskland, og vi fr svar p de om en ukes tid.

Mulig Lupus???? men ingenting sikkert enda.

Leverprvene var altfor hye.......veldig hy CRP, og hun har urinveisinfeksjon. Det er infeksjon i huden p ryggen.

Hun skal n f antibiotika og skal ha et diettfor for leveren + et kosttilskudd, Hepacyl, som skal hjelpe til regenerere leverceller.

 

Mulig vi m tilbake ta biopsi av huden og leveren.....Avventer svar p prvene fra Tyskland.

 

S er det bare vente 1 uke...... og jeg er fortsatt redd....

 

Ha det fint s lenge

Laaaaaang dag.......

Hei.

 

I dag er Selma p Agder dyreklinikk, og skal vre der hele dagen. Det blir en lang dag......

Tidligere i sommer skrev jeg om Selma sine hudproblemer og ekstremt hravfall. Det ble vel egentlig ikke konkludert med noe annet da enn en infeksjon i huden. Da hadde hun ogs sm sr i huden p ryggen.Det var mistanke om autoimun sykdom, men ingen klare tegn p at det var det.Hun ble behandlet med antibiotika og ble etter hvert bedre.

N er vi igang igjen. Jeg kan stryke henne over ryggen og fr full hnda av hr.......skremmende mye hr. Helt unormal ryting.

Hun ser heller ikke frisk ut......plaget p et vis. Hun har ogs tydelige smerter nr vi berrer ryggen. Huden ser rd og sr ut. Hun har ogs gtt ned i vekt, selv om hun har god matlyst.

N skal hun alts testes for hormonsykdom, og da m de ta flere blodprver i lpet av dagen, frst uten medisin og senere med medisin, for se forskjellen.

Urinen skal sjekkes. Vi fikk heldigvis til ta urinprve p morran i dag.

Jeg er redd......, men hper inderlig at de finner ut av hva det kan vre, og at det kan behandles.

Jeg kommer tilbake med oppdatering senere.

 

Ha det fint s lenge

Snn ja.....

Hei.

 

Jeg pleier ikke legge ut bilder av hjemmet mitt, for jeg har ikke et snnt trendig, ryddig  hjem.... Det er fullt av hundesenger......og ikke vet jeg hvorfor det......for hundene ligger i sofan.....Her er et sammensurium av gammelt og nytt......mest gammelt......veggene er fulle av barnebarn......

og barn,

....og snn m det vre.......for jeg m se de hver dag.....

og en vegg i gangen er full av barnetegninger.......

men n har jeg alts malt stua....og kjkkenet, for det er pent.

Da vi kjpte huset for 8 r siden likte jeg ikke fargen i stua.....snn "mkk" beige, litt halvlodden tapet.

 

Ja ja.......det tok lovlig lang tid fr jeg fikk malt. Var litt usikker p ssen .det ville bli male p den tapeten...... og s ble det nedprioritert litt, for vi har gjort ganske mye annet her.

Noe av det frste var gjerde inn hele tomta, snn at hundene kan lpe fritt, og det er Chihuahuasikkert, s her er ikke mange smutthull komme ut av...

Sheltiene kan hoppe over hvis de vil......men det vil de ikke....

 

S var det et rom oppe som skulle bli bad......og n er det bad.....

Det var ikke gjort noe ute.......og n er det gjort noe....

 

Vi har en litt andeledes carport ogs da........her er i hvertfall ikke plass til bil........men hvem sier at carport bare er til bil....vi sitter alltid her, selv om det er veranda p andre siden av huset....

 

S har huset blitt malt utvendig i r.......... men alts. den stua....... plutselig en dag i forrige uke tenkte jeg......NEI vet du hva.......jeg kan ikke bo her EN dag til med den fargen....... i bnn gass bort for kjpe maling........

Det gikk an male p tapeten, og jeg ble s fornyd....... S n er stua gr.........s hrte jeg nettopp p TV at gr var IKKE trendig i r...... Nei vel.....men det bryr jeg meg ikke s mye om.

 

Blpanna i carporten er flittig brukt......og lykken for Billy er hvis han kan finne en barkbit og gnage p........Barkbilly......

 

 

Ha det fint s lenge

 

Dansk......Norsk.....

Hei.

S har valget vrt....( utfallet av det gidder jeg ikke kommentere) , men jeg fikk alts lov stemme.....for frste gang.

Jeg har vrt dansk statsborger helt til for et par r siden. Hele den historien er bare komisk. Jeg er fdt i norge, men med dansk far.

Jeg vet ikke ssen det er n, men da var det snn at barna fikk farens statsborgerskap. S var det snn tidligere at hvis man giftet seg med en nordmann s fikk man automatisk mannens statsborgerskap...... S jeg trodde jeg var norsk etter at jeg gifta meg..... Leeeeenge trodde jeg det. Jeg fikk til og med norsk pass, som jeg i ettertid forsto var gitt meg ved en feil...., for p et tidspunkt ville jeg stemme ved et valg. Jeg husker ikke rstallet, men da fikk jeg beskjed om at jeg ikke sto i manntallet..... Jeg VAR dansk.... Ja ja, s var jeg dansk da......men det var litt komisk, for i mellomtiden hadde pappa blitt norsk statsborger.....

Jeg tenkte ikke s mye p det.......helt til jeg skulle fornye passet mitt. Jeg kunne ikke f nytt pass......Jeg var dansk, og da mtte jeg p den danske ambasaden..... De kunne ikke svare p hvorfor jeg hadde ftt norsk pass i utgangspunktet.....

Poenget er jo at jeg str ikke oppfrt noe sted i Danmark heller.....jeg er jo fdt i Norge, med norsk fdselsnummer..... Egentlig har jeg vrt ganske statsls.....

S var det bare ske UDI da, om f lov til bli norsk........jeg fikk lov.

Mtte svare p mange sprsml da......Har du oppholdstillatelse????? jaaa........ Har du arbeidstillatelse???? jaaa.....Trenger du norsk kurs????? neeeeeei

S ble jeg innvitert p mte for nye norske statsborgere .....

En liten oppdatering om Billy.

Han blir bedre og bedre, s dette forbytte gjorde susen....

Han har etterhvert ftt mye mere pels...... og virker glad og fornyd. Han har blitt den reineste fjellklatreren p tur.Det er ganske ulent terreng der vi gr hver dag, men han klarer seg fint denne bitte lille kroppen.

 

 

 

Ellers er det meste som det pleier her.

Anton er.....Anton...

 

 

Vilja skulle absolutt sitte gnudd opp til meg...... l det noen der fra fr ja..... Samson viker i hvertfall ikke plassen.

 

Strikking

Bunadjakka er ferdig.

 

En hundedress som jeg strikka felter med reflekstrd. Jeg liker egentlig ikke strikke med reflekstrd, for det blir s stivt og lite tyelig, men her tok jeg med reflekstrd p hver 3. omg. Da ble det ikke s galt. Det finnes garn med refleks, men det jeg har funnet er s tykt syns jeg.

N holder jeg p med noen julegaver, s ingen bilder enda.

 

Det nrmer seg datoen for nytt opplag av boka mi.

28.sept blir den f tak i igjen.

 

Ha det fint s lenge

 

 

Frste gangen......

Hei.

Forrige uke var frste gangen jeg reiste stover etter at mamma dde.....

I de 20 rene jeg har bodd i Arendal, har det vrt ganske likt hver gang jeg har tatt turen..

Frste stopp har vrt Klfta.......De frste rene hjem til mamma og pappa. De siste rene sykehjemmet p Klfta.

Jeg kjente det fysisk p kroppen da jeg nrmet meg ......

og frste stopp ble.......kirkegrden.

Frste gangen jeg s gravstenen med begge navnene p.....

Jeg hadde med Samson og Billy........ og det eneste jeg klarte tenke p var at mamma gleda seg s til mte Billy......Hun rakk aldri det.

Framme hos Monica var alt som det pleier. Jeg koser meg s der. Samson hyler og skriker av glede nr han mter de.

Det ble frste gangen Oliver og Henrik mtte Billy.......og som alle andre som blir kjent med han, falt de fulstendig for denne rare, ste, snille hunden.

 

Dagen etter ble frste gangen jeg ikke visste hva jeg skulle gjre nr de dro p skole og jobb...... Jeg pleide alltid reise ned til Klfta og tilbringe dagen med mamma.....

Det ble reise til Jessheim og rusle rundt Nordbytjernet med hundene. Det var MITT sted da jeg bodde der. Jeg fant vel en slags fred der.

Jeg har flere veninner jeg kunne beskt......men flte meg bare trist og lei..... og s er jeg litt dum med det at jeg skal ikke bry noen med noe.......Skal jeg beske noen s skal jeg vre i godt humr, s det blir et koselig besk.....

Det ble til bare vente til Monica var ferdig p jobb.....

Det var hun som plutselig kom p ideen at vi skulle se om de hadde ledig time til meg p Romerike Tattoo...... Jeg hadde snakka om det mange ganger, at jeg vil tatovere fotavtrykket til Samson. H...... N...... kjente jeg fikk litt kalde ftter......

De hadde ledig time......samme ettermiddag.......... forte oss hjem til Monica og lne vannfarger av Sara og ta avtrykk av Samson sin pote.....

S ble det tatovering da......for frste gang...... noenogseksti r gammel.......Det er visst aldri for seint....

Dro hjem p Torsdag.....Prver alltid unng fredager, med mye trafikk og heft p veien hjem.

Lrdag ble frste gangen vi beskte Marius og familien p Stavern i r.......Vi pleier alltid ha et familietreff der om sommeren.....og mamma har vrt med.

Det ble en litt andeledes sommer i r.....men som alltid veldig koselig beske de......

Dette bildet er tatt for et par r siden.

I gr var det Sheltietreff.......DET var ikke frste gangen. Jeg tror ikke jeg har gtt glipp av et eneste treff..... Det er alltid s koselig, og gir meg masse pfyll...

men jeg tror det var frste gangen Samson ikke var med. Han er s glad i de menneskene og hundene som er med der.Han og Billy ble hjemme for det regna s skrekkelig nr jeg dro. ( de er ikke s glad i regnvr de)

N endra vret seg og ble bra der ute p Hove.....og treffet ble akkurat like vellykka som alltid.

Livet er rart......nr sorg og glede gr hnd i hnd.....

 

Ha det fint s lenge

 

Oppdatering.

Hei.

 

Her kommer en liten oppdatering om Billy.

Vi byttet for som dyrlegen anbefalte, og dette har gjort han bedre.......

Ikke helt bra.....Litt av endetarmen kommer fortsatt ut nr han har vrt p do......men ikke s ofte som fr, og det blr ikke.

Krysser fingrene for fortsatt bedring. Han virker uansett ikke s plaget av det som fr...... og er en livlig og glad liten gutt.

Barnebarna har blitt s glad i han.

Marie og en veninne.

 

 

Sara og en veninne.

 

Ellers er det som det pleier her.

I dag har alle ftt nye tyggebein......helt like........men da gr hele dagen med p stjele fra hverandre, for det kan jo vre at noen har ftt et som smaker bedre.

Legg merke til Vilja sitt blikk p Selma sitt tyggebein.....

 

Ha det fint s lenge

 

 

En kort stund......

Hei.

 

En kort stund var det ingen bekymring for noen av dyra. Selma sine blodprver var fine, Samson er sprek som noen gang s lenge han tar hjertemedisin. Lenge siden siste epilepsianfall ogs. Vilja, ja Vilja har aldri vrt syk.

Alfred har ingen og sloss med, siden noen tok seg av og kastrerte den katten han alltid var i klameri med.

 

.......og Anton........er Anton......

 

 

S er det lille Billy......Billy Bibbit som Geir kaller han, som s brtt kom inn i livene vre i sommer.

 

For en tid tilbake fikk han endetarmsfremfall ( litt av endetarmen kommer ut) med pflgende liten bldning etter at han var p do.Dette har jeg aldri vrt borti fr.

Jeg skjv forsiktig inn igjen og han var like fin........helt til neste gang han var p do.... Dette var selvflgelig bekymringsfult..... og jeg var redd han hadde vondt.

Avfringen var helt normal.

Gikk selvflgelig til veterinr, som tmmte analkjertlene. Vi hpte dette skulle hjelpe, og et par dager s det faktisk bedre ut, men s var det igang igjen. Nytt besk hos veterinr, men for slippe dope han ned flere ganger ble vi enige om vente med underske tarmen til i gr, da jeg hadde time til tannrens, og han alikevel skulle dopes ned.

Jeg var livredd for hva han skulle finne. S for meg svulster, kreft, eller andre skumle ting.

Heldigvis var det ikke noe alvorlig finne, bare irritert slimhinne...... eller det er jo ikke BARE det heller, for plagene har han fortsatt.

N skal vi i frste omgang g over til et annet for. Veterinrfor som skal vre bra for hunder som har problemer med tarmen. Hills W/D. Holde ye med det og fortsette som jeg har gjort hvis det skjer igjen.

Hper av hele mitt hjerte at dette vil hjelpe, for det er ikke s mye annet av behandling som anbefales. Operasjon av tarmen har visst lett for bare skape andre problemer.

Huff s bekymret en kan bli for de en bryr seg s mye om. Heldigvis ser han helt fin ut ellers, og ser ikke ut til ha noen plager utenom akkurat nr han har vrt p do.

Krysser fingrene for lille Billygutt som vi er s glad i.'

 

Ellers er alt som det pleier her...... I gr klarte jeg miste flasken med omega3 olje over ryggen til Vilja.......Den som har prvd vaske olje ut av pels skjnner at det ble en utfordring. Tror kanskje jeg har ftt vekk det meste n.......men ikke helt sikker, etter bad nr 2.

 

Strikking

Sabeltanndressen er ferdig, og holder n p med en hundegenser p oppdrag.

 

 

Ha det fint s lenge

 

 

 

S.....

Hei.

 

S har vi vrt hos veterinr og tatt kontroll p Selma sine blodverdier. Hun hadde forhyt leverprve sist.

Jeg ble utrolig letta over at denne gangen var de helt normale.  Ingen sr eller andre symtomer heller, s n krysser vi fingrene for at det ikke er noen autoimun sykdom.

Ellers er det meste som det pleier her. Billy fungerer fint sammen med gjengen, og er en skikkelig godgutt. Sosial og glad i alle, bde voksene og barn. N har jeg ftt eierbeviset ogs, s n blir han her resten av livet sitt..

 

Han har lagt sin elsk p denne digre, fillete gamle kosebamsen. Han drar den med seg overalt.

Samson liker best de sm bamsene han.

 

Vi har hatt mye besk i sommer, og det er koselig. Det fr tankene litt vekk fra at mamma ble borte, bortsett fra kl 20 hver kveld, da kjenner jeg det fysisk p kroppen. Det var da jeg peide ringe til henne.......hver kveld i ca 10 r.

Sara og hennes veninne Sol.

 

Moro i dyreparken med Marius og familien.

S har jeg hatt besk av en barndomsveninne, som kommer en uke hvert r. Veldig koselig.

 

Strikking

Holder p med noen prosjekter.

Sabeltann genser, som jeg ogs skal strikke bukse til, p oppdrag.

S er det denne bunadjakka som jeg har begynnt p armene. Fryktelig kjedelig bare strikke rdt, p tynt garn og tynne pinner.

 

 

 

Ha det fint s lenge.

 

Nesten 100.....

Hei.


Hvis veien var lang mellom Arendal og Klfta sist  jeg kjrte,s var den ikke s mye kortere i gr.

Mammas begravelse.

Mamma, som alltid har vrt der.....hun skulle jo bare fortsette vre der.....men virkeligheten er jo ikke snn. Ingen lever evig, og hun ble nesten 100 r.

Hun har vrt klar og tydelig p hvordan det skulle vre.....

Ingen annonsering av begravelsen p forhnd..... og en enkel sermoni.

Jeg grudde meg s skrekkelig til den dagen.....

Monica og jeg hadde skrevet noen minneord, som jeg egentlig ba presten om lese opp, for jeg trodde ikke jeg skulle klare det selv...... men s valgte vi lese det sammen jeg og Monica.....litt hver.....

Det fltes godt ha klart det.

Minneord om mamma:

Hun var fdt i Telemark, men familien flyttet senere til Espa.

Hun hadde 8 ssken.

Som 16 ring fikk hun huspost i Oslo

Under krigen hadde hun post hos familien Riis.Hun opplevde mye dramatikk under krigen, for hennes ansvar var ta vare p gamle Riis. De bodde i 3.etg uten heis.Nr flyalarmen gikk og alle lp ned i kjelleren til bomberommet, trosset hun sin redsel og ble hos den gamle. Han klarte ikke g ned alle trappene. Alltid like lojal mot han.

Etter krigen, i 1947 giftet hun seg med pappa. De byggde hus p klfta i 1954. Fikk 2 barn, min bror og meg, og etterhvert 6 barnebarn og 12 oldebarn.

Hun sang i kor i mange r. Noe hun hadde stor glede av.

Hun sier selv hun har levd et rolig og anonymt liv.

Likevel var det der alle ville vre, alltid. Det var aldri kjedelig i Skinnerudvegen 2.......og det lukta alltid vaffel.

Det var mange barn i gata som var innom bestemor Hansen daglig.

Det var ingen som var opptatt av hvem sin bestemor det egentlig var.

Hun behandlet alle likt og hadde bde vaffel, brdskive og plass p fanget.

Hun hadde plaster i skapet og middag til et par ekstra....i tilfelle...

Noen av barnebarna har til og med bodd der i perioder.

Hun ville d med skoen p......og snn ble det nesten...

Kroppen var sliten men hodet var fortsatt klar for oppleve mer. Det var planer for sommeren og hun heklet den ene duken etter den andre.Hndarbeid var hennes store hobby.

Barnebarn og oldebarn har i alle r snakket med henne om religion og tro. Spesielt i forbindelse med dp og konfirmasjon.

Svaret hennes har alltid vrt det samme " for meg er det ikke s komplisert.....religion er ikke noe jeg streber etter.... det er noe jeg ER ved vre et godt menneske"

For hun var et godt menneske. Trofast, rlig, snill, raus, smilende og fornyd med livet hun levde.

Selv etter at pappa dde klarte hun skape seg en koselig hverdag p Klfta.

Hun ville ikke vre til bry, eller ta plass i noen sammenheng.

Likevel etterlater hun store tomrom etter seg.

 

Bildet p den salmeprogrammet som deles ut i kirken, ordna jeg og Caroline ved steike en vaffel......snike oss inn i en hage med ripsbusker....og ta bilde.

Mamma var s glad i rips......og vafflene har jeg skrevet om. Jeg tror hun hadde ledd av oss hvis hun hadde visst hvordan vi tok bilde.

Minnet om mamma vil aldri blekne.

Jeg velger tro at de er sammen igjen n......mamma og pappa.



De var gift i 65 r.... til pappa dde for 5 r siden......N er ringen sluttet..



 

Dype, stille spor...........

Hei.





 

Aldri har veien vrt lengre mellom Arendal og Klfta som p fredag.

Jeg rakk ikke fram i tide......det gjorde ikke Monica heller, som var p fjellet, men du hadde Marius hos deg. Snille gode Marius.

Det gjr vondt.....det gjr s ufattelig vondt, men avsluttningen ble snn som du nsket. Du var p shopping med Monica p tirsdag....... du var helt fin torsdag kveld da jeg ringte..... vre daglige sm samtaler....... ca kl 8 hver kveld i mange mange r. .....sm samtaler om hvordan dagen hadde vrt og at alt var i orden.......

Du blomstret opp hver gang du skulle p tur med Monica....... til Stavern........til meg i Arendal.....til Sverige..... p shopping.....

 

 




 

Nr Marius henta deg til grilling i hagen......

Du preget hele avdelingen p sykehjemmet, med ditt snille, positive vesen.

Du har preget oss alle......

Jeg vet hvem jeg har min kjrlighet til dyr fra......

 

Her med Samson.



Frste mte med Vilja.



P sommerfest p sykehjemmet for bare noen uker siden.



 

Alle som ble kjent med deg, ble glad i deg.

En vegg er borte.......stabbesteinene langs veien, som hjalp holde meg p rett kurs, er borte....... en trygg havn, er borte.......

Det m finnes et hav av trer......noen renner p utsiden.....som alle kan se........ men de fleste renner p innsiden, for jeg var jo heldig som hadde deg s lenge....... alle sier det.....det er bare det mamma,at jeg fler meg ikke s heldig akkurat n.

Jeg ser opp p veggklokka, som har hengt p veggen hjemme s lenge jeg kan huske...... og p rommet ditt p sykehjemmet.

N henger den p min vegg........ og ser bare malplasert ut......den skal jo ikke henge p DEN veggen.....

Du ble nesten 99r......99 r med godhet.

Du har satt s ufattelig mange dype.......stille.......snille , spor.

 

Sov godt mamma.



 

 

Prvetid....

Hei



 

Jeg anser n prvetiden for lille Billy som over. Avtalen var at jeg ville prve hvordan han fungerte i flokken min, fr endelig avgjrelse om at han skulle flytte inn permanent i dette dyrekollektivet mitt av et hjem.




 

Jeg visste jo nesten med en gang at dette ville g bra, men det er mye som skal klaffe nr en voksen hund skal omplasseres og passe inn i en allerede sammensveiset gjeng. Han skal trives og flokken skal trives med han.

Billy gled rett inn han. Det har n gtt litt tid og han har kommet inn i rutinene her. Han er s omgjengelig bde med hundene og kattene. Snill og god som dagen er lang.

Han er utrolig lett bli glad i. Han gled ikke bare rett inn i flokken, men rett inn i hjertene vre ogs.

 

Her er de blaute etter en regnskur p tur.......  Venter p mat.....


 

Samson sin sjalusi, som jeg engstet meg litt for, har uteblitt helt. Han er bare god mot Billy. Selma og Vilja viser masse omsorg for han.

 



 

 


Han flger fint med p tur i skauen.
 

 

Vilja er stadig rundt han for passe p.


 

 

Kattene bryr seg ikke i det hele tatt, p katters vis. De er sre fornyd nr alt er som det pleier, og de fr mat og kos.. Samme for de hvor mange dyr det bor her, bare de fr det som de vil.

Alfred var visst litt stor......



Anton gr det fint ligge ved siden av.....



 

S n sendes eierskifte papirene inn, og han blir hos oss.

I dag har vi vrt p Havstad dyreklinikk og ftt rabiesvaksine, s han kan vre med til Skagen i august.

 

Litt oppdatering om flttbehandling.

Fltthalsbndene som jeg skrev om sist, fungerer veldig bra p Selma og Vilja. Har ikke funnet en eneste fltt p de.

Kattene har ftt Bravekto pfringsdrper, De er litt dyrere, men varer mye lenger enn Frontline, og er mye mere effektive.. Ingen fltt p de heller.

Ellers ser Selma ut til vre i form, men er litt spendt p ny blodprve som vi skal ta 1. august.

 

nsker alle en fin sommer.

 

Ha det fint s lenge

Les mer i arkivet Mai 2018 April 2018 Februar 2018
hunderandistrikkeblogg

hunderandistrikkeblogg

63, Arendal

Jeg er en dame p 61 r. Jeg bor i Arendal og er noe over middels interessert i hunder. Jeg har n 3 stk, 1 Chihuahua hanne, Samson, han er 8 r. En Shetland Sheepdog tispe, Selma som er 4 r - og hennes valp Vilja som ble fdt 10.jan 2014. En katt, Anton, som er adoptert fra Dyrenes Hjelper, og en ragdoll katt Alfred som er 2 r. Mye av min tid gr med til dyrene, men jeg har ogs en annen hobby, jeg strikker... alt mulig, til dame,herre, barn og hunder. Jeg strikker p bestilling, s bare ta kontakt. Her vil jeg skrive smtt og stort om hundene (og kattene), og legge ut bilder av ting jeg lager.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker