hits

Stillhet....

Hei.

Stillhet kan vre s mye.....

Stillhet kan vre god.....som nr anleggsarbeiderne som har holdt p i mnedsvis med opparbeidelse av del 3 p byggefeltet vrt omsider tok ferie.

Det har vrt et fryktelig leven rett ovenfor huset vrt......sprennging.....gravemaskinskuffe mot stein.....tipping av lass med stein.....det hres.....Tunge kjretyer i skytteltrafikk rett forbi huset gjr meg nervs for at kattene kan bli overkjrt.

Det var helt nydelig nr det ble helt stille....

S er det en annen slags stillhet......som ikke er s god.......som nr Monica og ungene dro hjem igjen....etter en uke. Monica var litt til og fra her, men ungene var en uke. Disse menneskene som gjr meg s glad......som har med seg s mye latter.

Det var s koselig st opp tidlig med Monica de dagene hun var her. Hun dro grytidlig ut p sykkelen for gjre unna treninga mens ungene sov. Hun gidder det mange andre ikke gidder, og resultatene viser seg p sykkelritt.

For henne vil ungene alltid komme frst.....s alt av trening tilrettelegges i forhold til de. Snn har det alltid vrt. Det har vrt timer med trening p rulle i stua med barneTV sammen med ungene nr de var sm.....

N er de store klarer seg mye selv......men hensynet til de kommer alikevel frst........og de har en glad mamma som som har ftt til kombinere sin lidenskap for sykling.....med det vre en god mamma.

Det trengs en stor posjon viljestyrke for f dette til.

Det skjer ikke s veldig mye her hos oss selv om barnebarna er p besk......men jeg tror det er nettopp det de liker.

De tusler rundt og steller med dyra....blir med p en tur i skauen.......og sitter oppe lenge om kvelden og skravler......om alt og ingenting.

....men den ene dagen tok Caroline og jeg de med til dyreparken. Jeg er ikke s veldig glad i g der midt i hysesongen....og i hvertfall ikke nr jeg er forkjla.... men det ble en superkoselig dag....koselig rusle rundt se p dyra.... og vi hadde jo s utrolig flaks med lykkehjulet og Sara vant strste premien p en snn bod med fiskestang.

Det ble et helt lass av premier ta med hjem.

Ellers er jeg ikke s glad for den varmen og trken vi har n. Det har blitt for mye av det gode. Tenker p alle dyra ute i skogen som ikke finner vann... og landbruket som har store problemer....... og vi er litt matleie i varmen, bde mennesker og dyr. Kattene spiser som de pleier, men hundene er av og til vanskelig f til spise. Jeg m friste med litt annet enn trrfor innimellom. Kokt fisk er de glad i.....og s trker jeg tynne skiver av kylling eller kjtt i steikovnen p 100 grader med steikovnsdra litt pen 2 - 3 timer. Det er de kjempeglad i.

Vi holder p vre sm daglige turer i skauen, men m dusje hundene bde fr og etter s de ikke skal bli altfor varme. Vi har funnet en runde som ligger bare i skygge om ettermiddagen, og det fungerer fint. Glad vi har denne skauen rett utenfor huset, for det nytter jo ikke g p asfalt n, Det blir altfor varmt.

 

Lrdag fr jeg besk av en venninne fra Oslo. Vi har kjent hverandre i snart 60 r, og hun kommer en ukes tid hver sommer. Det er veldig koselig.

Ha det fint s lenge og ha en fortsatt god sommer.

 

 

6 r...

Hei.

i dag er det 6 r siden du dde pappa.

Jeg savner deg og dine rare pfunn.

....som da du ble pensjonist og mtte finne p noe gjre..... Da starta btproduksjonen i garasjen.......du byggde de fineste trebter. Bter som du brukte flittig..... dro  med deg p en henger til steder det var greit sjsette.

Du var alltid s glad i dra p tur du.

Da jeg var liten, og du plutselig ville p tur. Da var det bare pakke bilen med telt og utstyr.... s  kikka du opp p himmelen for se hvor det s ut til bli fint vr......og s dro vi. De turene var ingenting  planlagt...... bare nr vi dro til Danmark og beskte familien din. Hver sommer.

Da du nrma deg 90 r gammel og var redd hukommelsen skulle svikte, og bestemte deg for pugge historiebker......og kunne kongerekker p rams.  Du pugga sider i telefonkatalogen for holde hukommelsen ved like som du sa.

Savner renskrive leserinnlegg til avisa for deg. Det var alltid et eller annet tema du engasjerte deg i. Du prata godt norsk, men nr du skrev ble det dansk.

Jeg savner se en ny tegning du har laget.....du tegna helt til det siste.

Dette m du ha tegna kort tid fr du dde.

Savner diskutere med deg.....Jeg var ikke alltid enig i dine meninger, men jeg tror du provoserte litt iblandt for f en diskusjon......det likte du.

Savner at du spillte litt. Musikk betydde mye for deg.

Det kjreste jeg har etter deg er alle dagbkene.....helt fra tidlig 80 tallet fram til du dde  skrev du litt hver dag.... ikke noe personlig, men litt om hva som hadde skjedd den dagen.....hvordan vret var osv.

 

.....og s kista du lagde til meg. Alt er selvlaget. Satt sammen med treplugger....og rosemalt.

Du sa en gang at du ville ha sm bl blomster p grava di.....

N er du sammen med mamma, og det er godt tenke p.

 

 

Sakte....men sikkert.....

Hei.

Sakte, men sikkert gr livet tilbake til det normale her hos oss..... eller nesten tilbake til det normale...

Vi mangler en....vi mangler Selma, og det merkes, og det merkes bde p oss tobente, og de firebente.

Ting er litt andeledes..... ingen av dyra spiser om morran. Det var Selma som alltid var s sulten med en gang hun sto opp, og det dro med seg de andre.

Jeg tror det gr greit med Vilja, men hun ser ofte p meg med dette intense, sprrende blikket, og jeg lurer p hva hun tenker. Samtidig har hun jo alltid hatt dette spesielle blikket. Det er vel bare jeg som legger noe annet i det n......sorg....savn. En m jo ikke tilegne dyra menneskelige flelser heller, s jeg velger tro at hun har det greit.

 

Selma sin aske har kommet, og Caroline og jeg har hver vr lille urne med aske, og resten er begravet i hagen ved siden av Allan, som var hennes beste venn.

Jeg er ikke snn som har en typisk grav i hagen, som jeg steller med, men en stein markerer hvor de ligger.

 

Vilja var vant til leke og lpe sammen med Selma i hagen......n er det ingen leke med for Samson og Billy gidder ikke. Hun har blitt mer snn at hun gr i beina p oss nr vi pusler med noe ute. Srlig med Geir nr han holder p med noe snekring....da flger hun nye med. Nr han byer seg ned.....byer hun seg ned.....Nr han retter seg opp....retter hun seg opp. Ganske komisk flge med p.

 

Monica og Sara har vrt her noen dager, og det er alltid s koselig. Var nok rart for Sara ogs, at ikke Selma var her mer.

Sara som n er 12 r er noen ganger s "stor".....men plutselig er hun liten igjen og syns det er gy med spebobler.

 

 

I helga sykla Monica Jotunheimen rundt. Dette heftige rittet som gr over 3 fjelloverganger. Jeg er alltid litt nervs under det rittet, for de sykler om natten, og med svingete veier og noen sinsyke nedoverbakker hvor farten blir hy kan fort uhell skje. De bremser ikke s mye akkurat.

Jeg fulgte med p en app som hele tiden viste hvor hun var og hvordan hun l an tidsmessig.  Helt genialt kunne flge med p hele rittet. I mange timer var det bare sjekke at tiden hennes fortsatte g.....Fint, da sykler hun fortsatt, og at Anders og noe andre jeg fulgte hadde samme posisjon....Fint da var de flere sammen....

S......mot slutten s jeg den antatte slutttiden...... Gurimalla.....DEN blir god.

Hun har sykla dette rittet mange ganger, og har vunnet damekjassen fr.....men ikke klart sl den 15 r gamle rekorden.

Hun ikke bare vant dameklassen denne gangen, men knuste den gamle rekorden.

Jeg vet hva dette betyr for henne etter noen r med kranglete helse. Det er en bragd ha klart trene seg opp igjen til dette. Med hus og hjem og 3 barn og jobb. Det sier litt om viljen til komme tilbake.

Det blir ikke noe srlig til ferieturer p oss i r, for det er endel og pusle med hjemme, men noen dager i Skagen m vi ha. Det har vi hvert r.

 

Ha det fint s lenge, og god sommer.

 

 

Dokumentasjon

Hei.

Jeg sliter alts litt med drlig samvittighet fordi jeg glemte legge ut dokumentasjon p at pengene som ble samlet inn med Spleis gikk til Selma sin sterilisering.

Mange av dere har sakt til meg at dere ikke trenger det, men jeg syns det er mest riktig.

Jeg prvde jo, som jeg skrev til dere snille menneskene som ga penger, legge ved bilde av kviteringene med mld, men fikk ikke det til

Det var alts faktura fra Agder dyreklinikk p 10080.- og egenandel p underskelse og blodprve dagen fr operasjonen p 1757.- Til sammen 11837.-

Jeg stoppa spleisen p 11200.-  S nesten alt ble dekket for meg. Det setter jeg s uendelig stor pris p.

 

 

Snn......da har jeg god samvittighet.

Jeg skulle s nske at alle dere som bidro ble belnnet med at Selma ble bedre.....men snn ble det ikke.

Det ble bare trist alt sammen.

Uansett er jeg s takknemmelig for sttten fra dere.

Denne lille karen fant vi p tur i skauen en dag. Vi trodde han hadde falt ut av redet og var skadet, for han bakset og prvde komme seg ut av noe tett kratt og lyng.

Han viste seg vre helt i orden, s vi satte han pent ned p bakken igjen og gikk litt vekk for se om mamman kom.......og det gjorde hun.

 

Ha det fint s lenge

Takk Selma...

Hei.

Takk Selma for rene vi fikk...

 

for hva du var for Caroline....

for hva du var for meg....

 

for hva du var for barnebarna....

 

Takk Selma for hvordan du trstet hvis vi var lei oss....

Takk Selma for omsorgen din for Vilja....

 

for Samson og Billy....

 

 

for kaninene....

for kattene....

Takk Selma for de komiske situasjonene som fikk oss til le.......Som da du stjal hundemat fra boksen, og satte fast hodet i lokket...... og kom helt fortvila med lokket rundt halsen.

eller da du fant ut at det gikk an komme seg ut gjennom katteluka....

 

...... og Selma, takk for den strste gaven du kunne gi meg.... Vilja, som jeg er s uendelig glad i.

Jeg lover ta vare p henne for deg s godt jeg bare kan.

 

Jeg velger tro Selma, at du n er sammen med Allan, som du vokste opp med.....som ble din beste venn...

....som du aldri sluttet srge over.......som du aldri sluttet sitte ved porten vente p, etter at han ble overkjrt og dde.

Vi glemmer deg aldri Selma, vi glemmer deg aldri....

 

 

 

Rart....

Hei.

S har det gtt litt tid siden Selma dde.....og smerten er ikke like intens hele tiden,men det er srt tenke p henne. Det ble et sjokk for oss miste henne, for selv om hun var syk s tenkte vi aldri p at hun skulle d. Savnet er selvflgelig stort. Hun var den som megla nr kattene var uenige.....hun passet p kaninene, og passet p at de andre hundene hadde det bra.

 

Bekymringen for Vilja, som har levd tett sammen med  mamman sin hele livet, har gjort at fokuset n har vrt gi henne ekstra omsorg og aktivitet.

Det har egentlig gtt overaskende bra, men i spesielle situasjoner merker jeg godt at hun savner henne. Selma l som oftest p Carolines rom om natten, og nr vi str opp om morran n s stopper alltid Vilja ved Carolines dr og ser p meg med dette intense sprrende blikket, og venter p at jeg skal pne dra og slippe Selma ut.

Matsituasjonen om morran har ogs vrt andeledes. Vi har jo denne sermonien med at jeg sitter deler ut trrfor til alle dyra (kattene ogs). Det var nok Selma som var mest sulten og ivrig etter f mat. Vilja har ikke villet spise om morran siden Selma dde.....ikke fr i dag.Kanskje hun n har godtatt at ting ikke er helt som fr. Det gjorde meg glad.

 

En annen ting er at Vilja bjeffer mye mindre. De trakk nok hverandre opp litt, selv om Selma aldri var den som bjeffa mest. Litt rart det der. Jeg merker det s godt srlig i lekesituasjoner, for Selma lot aldri Vilja f hente ballen eller pinnen eller frisbee vi kasta. Dette gjorde nok Vilja frustrert, og hun bjeffa mye.

N er det ikke en lyd.

Bilder fra en herlig dag p Stavern forrige lrdag.

 

Det ble snn at forsikringa dekka komplikasjonene som ble etter steriliseringa av Selma. Dyreklinikken jobba jo med henne hele den siste dagen hun levde, helt til kl 7 om kvelden. S tok dyreklinikken sin del av ansvaret for at det gikk galt og lot meg slippe betale egenandel. Dette var fint gjort av de syns jeg, for de kunne ikke lastes for at Selma dde, og selv om det var en veldig skjelden tilstand som oppsto med Selma, s vil de endre rutinene litt. De vil kalle inn til en ekstra kontroll dagen etter for de som blr litt mer enn normalt under operasjonen.

Strikking

Jeg sitter jo alltid med et strikkety i fanget, og n er det en Mariusjakke p oppdrag.

...0g s har jeg sa vidt begynnt p en jakke til min svigerinne.

.....men det gr litt treigere enn vanlig, for det er varmt sitte strikke p disse store plaggene.

Ha det fint s lenge

 

DIC....

Hei.

S har vi ftt noen svar p hva som skjedde med Selma da hun dde 18.mai.

Jeg var jo p dyreklinikken p tirsdag, men da var ikke Hanna, som oppererte Selma , og som jobba hele fredagen med redde livet hennes, p jobb.

Hun hadde ikke ftt skrevet ferdig journalen p fredag ( hun jobbet jo langt over pningtiden ) Derfor hadde ikke de som var p jobb s mange svar gi meg da.

I gr ringte hun til meg forklarte hva som skjedde.

Det var alts denne tilstanden som forkortes DIC. Disseminert intskulr koagulasjon. Vanskelig ord, som jeg ikke helt visste betydningen av.

Hun forklarte. Dette er en tilstand som kan oppst av forskjellige grunner. Hos Selma var det nok et sammenfall av flere uheldige ting.

Hun har denne autoimune sykdommen i bunnen, men det var nok opperasjonen (steriliseringen) som utlste det.

En tillstand som skyldes alvorlige forstyrrelser i kroppens blodlevringssystem.

Det dannes masse sm og store blodpropper inne i blodrene, og det oppstr etterhvert ukontrolerte bldninger.

Det forklarer jo at det var s mye blod i urinen, og at hun bldde fra overalt.

Som flge av blodproppene blir det svikt i vitale organer, som nyrer, lunger og hjerne.

Dette oppstr akutt.

Derfor var koagulasjonstesten p Selma normal p forhnd.

Det gjorde meg veldig godt f snakke med veterinren og f disse svarene p hva som skjedde.

Hun er et nydelig menneske, tvers igjennom, og veldig dyktig i jobben sin.

Ingen kan lastes for det som skjedde, ingen kunne forutse dette.

Det gjr det litt lettere for meg forsone meg med det......selv om smerten og savnet etter Selma vil vre der i lang tid.

 

Det ser ut til g ganske bra med Vilja. Vi bruker mye tid p henne. Det gjr oss alle godt igrunnen.

Samson og Billy

 

En liten oppdatering om min datter som fikk hjerneslag for en mneds tid siden, og som jeg skrev om her.

Det gr sakte men sikkert framover med henne. Hun er fortsatt plaget med dobbeltsyn, men i sm glimt er synet normalt. Det m jo tyde p at det gr riktig vei, og det er jeg s glad for.

Hun venter n p innkallelse til Rikshospitalet for f tettet igjen hullet hun har i hjertet. Skal bli godt nr det er gjort.

Ha det fint s lenge

 

 

 

Tomt.....

Hei.

Syrinene mine blomstrer s fint n. To av de er stiklinger fra barndomshjemmet mitt, s jeg er ekstra glad i de. Det er frste ret de har s mange blomster.

 

Treet jeg planta den dagen Felix ble fdt blomstrer.

 

Det er sol og varmt og fuglene synger........selv om ikke Selma er mer.....

I gr feira vi bursdagen til to av mine barnebarn......Livet gr liksom bare videre, som om ingenting var skjedd.... men noe er skjedd......noe som gir en smerte.....et savn.....Selma er ikke her mer....

Hvordan kan det kjennes tomt i et hjem med s mange dyr som her......Det mangler en......

Det gjr vondt se inn i de sprrende ynene til Vilja.

Denne stolen ute var Selma sin faste plass. Jeg har aldri sett Vilja ligge i den...... ikke fr i dag. Lurer p hvor mye hun forstr......lurer p hva hun tenker.

I dag ville hun ikke spise p morran....Det er helt uvanlig, for hun er veldig glad i mat..... Det er nok snn at hun ikke forstr hva som har skjedd fr savnet kommer, etter noen dager. Savnet etter snille, omsorgsfulle Selma.....som meglet nr kattene krangla......som passet kaniner....som passet p Vilja

Jeg var s full av sprsml selv....

Jeg var p dyreklinikken i dag...... de kan ikke gi meg s mange svar heller, men det var godt snakke med veterinren vr Solveig som har vrt med under hele sykdomstiden til Selma.

Det fles litt meningslst ha betalt for steriliseringen som tok fra meg Selma.......kanskje litt meningslst for dere som var med sttta meg konomisk ogs, men dyreklinikken kan ikke lastes for det som skjedde......ingen kan lastes, selv om jeg sliter litt med skyldflelse fordi jeg valgte sterilisere henne. Jeg ville gi henne et bedre liv....... Jeg ville henne det beste......alle ville henne det beste.....men i stedet tok det henne fra meg.

N prver jeg alt jeg kan tenke at Selma lider ikke lenger..... hvem vet hva hun har vrt plaget med......at hun n er spart for flere plager.

Vilja trenger ekstra omsorg n......og det fr hun. Sammen skal vi nok komme igjennom dette.

 

Ha det fint s lenge

Et sort hull......

Hei.

!7.mai p kvelden s jeg at Selma sin urin hadde en ekkel brunfarge....

Uff, tenkte jeg, n har hun ftt urinveisinfeksjon ogs.

Fikk tatt en urinprve neste morgen. Da virket hun tufs og ville ikke spise.

Jeg tok henne og prven med til Agder dyreklinikk nr de pnet.

Det var masse blod i urinen, men ingen andre tegn p urinveisinfeksjon. Veterinren tok ultralyd, og fant at hun hadde, eller hadde hatt indre bldninger.. Blodprve viste at hun hadde veldig forhyet hvite blodlegemer, og hun ga henne en spryte med antibiotika. Vi kunne jo ikke vite om det HADDE vrt en bldning som n hadde stoppa.....eller om hun fortsatt bldde.Vi ble enige om vente med opperere henne igjen for se. Det var for risikabelt.

Hun ville beholde Selma p klinikken for se om hun responderte p behandlingen...

Det gjorde hun ikke.....hun ble snarere drligere....

De skulle stenge kl 2 i gr, men dyrlegen ville ikke sende Selma hjem i den forfatningen hun var i. Hun ble der og s etterhvert ingen annen mulighet enn pne henne for se om det var en bldning hun kunne stoppe.

Hun klarte ikke det.....Det bldde fra overalt i vevet....... og alle de midlene de har for stoppe bldninger virka ikke. Blodet ville ikke koagulere. Hun tok blod fra sin egen hund for gi til Selma....... Hun gjorde virkelig ALT for redde henne.

Kl 7 i gr kveld sovnet Selma inn...

Sola skinnte og det var varmt.......men kulda spredte seg i kroppen min....

Jeg ville gi Selma et bedre liv......hjelpe henne s sykdommen ikke tok tak i henne igjen.....Alle ville det beste for Selma......og s var det akkurat det som tok henne fra meg.....

Jeg bar deg p hendene Selma....jeg vket over deg.....Hvorfor reiste du fra meg da ???

Jeg finner ingen ord som beskriver hvordan dette er for oss som var s inderlig glad i Selma...

Alt er bare kaos......

Ny dag.....

Hei.

 

Natta ble slitsom for bde Selma og meg. Hun var veldig slapp i gr kvel, men det er jo ganske normalt. Jeg skulle gi henne Tramadol mot smertene......og det gjorde jeg. Det resulterte i at jeg nesten ikke fikk kontakt med henne. Hun kunne ikke g uten velte overende, og slimhinnene ( tannkjttet) var veldig blekt. Hun l bare stirret ut i lufta.

Det var symtomer som jeg fikk beskjed om, at hvis de dukket opp mtte jeg ringe dyrlegevakta ..... og det gjorde jeg..... men det var ikke hjelp f. Mtte regne med snne ting etter en operasjon, sa han....

De har dyrlegevakt i Kristiansand ogs, og jeg vurderte kjre dit.......men s syns jeg det bedret seg littegrann.....

Jeg valgte ligge p en madrass i stua i natt med Selma tett inntil meg.....Litt utp morrakvisten ville hun drikke vann og s bedre ut syns jeg.

S fort de pna p Agder dyreklinikk ringte jeg snakka med de, men da var Selma MYE bedre. Jeg vil ikke gi henne Tramadol igjen, men vi skal bruke Metacan.

N rusler hun rundt igjen, og nr hun sover, sover hun normalt..... ikke med stirrende yne.

Hun har hatt narkose fr, og jeg har andre hunder som har hatt det, men snn som dette har jeg aldri opplevd. Det var fryktelig skremmende.

N ser det heldigvis ut til at det gr riktig vei.

Kattene syns det var supert at jeg l p en madrass i stua nr de kom inn utp natta.

Anton kryp under dyna med den strste selvflgelighet, og la seg godt tilrette...... som om det ikke var varmt nok fra fr med Selma inntil meg p den lille flisa av en plass jeg fikk tildelt p den madrassen.

N har Selma spist litt og det er veldig godt se at hun kommer seg igjen.

 

Ha det fint s lenge

Endelig....

Hei.

Dette har vrt en lang dag....

Jeg leverte Selma p Agder dyreklinikk halv 10 i dag.....og s var det bare g vente p at operasjonen var gjort,,,,, Da er en dag lang alts, selv om Solveig ringte rett etter operasjonen og sa at alt gikk fint. Hun hadde bldd ganske mye, s de beholdt henne en stund for gi vske intravenst.

N har hun kommet hjem....trtt og groggy etter narkose og medisiner.

Jeg er s letta over at det er over, og at det gikk fint.

N er det bare krysse fingre for at det hjelper p sykdommen hennes.

Atter en gang tusen,tusen takk til alle dere som hjalp med sttte til Selma, snn at steriliseringen kunne gjres fr sykdommen blusset opp i full styrke igjen. De rde og hvite blodlegmene var ikke bra p blodprven i gr, s det var tydelig at det var noe p gang igjen.

Vilja har bare virra rundt leita etter Selma i dag, s hun er overlykkelig over ha mamman sin hjemme igjen.

 

Ha det fint s lenge

En rar dag.....

Hei.

I gr var en rar dag.....jeg syns ikke jeg gjorde annet enn grine....

Frst av fortvilelse av svaret fra forsikringsselskapet......som sa nei til dekke steriliseringa av Selma

.... s fordi s mange ville hjelpe s jeg kan srge for at Selma fr den behandlinga hun trenger.... Og jeg kunne frst ikke f bestemt meg for om trene kom fordi jeg var glad eller lei meg.

De som kjenner meg godt skjnner hvor vanskelig det var be om hjelp.....at jeg ser p det som et stort nederlag ikke klare dette selv. Du verden hvor mye lettere det er gi.....enn f.

Det er ikke snn at jeg lever et liv i fattigdom......langt ifra, men som for de fleste andre s gr det akkurat rundt.

Jeg har strikka s mange gensere jeg bare kan for vre sikker p ha nok til egenandelen hvis sykdommen til Selma blusset opp igjen......dyrlegen hadde forberedt meg p at hvis det skjedde, s var det beste for Selma bli sterilisert.... men det var ikke nok.....for Agria sa nei til dekke noe som helst. Jeg kan ikke vente med steriliseringen til hun blir vrre av sykdommen. Da tler hun ikke opperasjonen..

Jeg konkluderte vel med at trene kom fordi jeg ble s rrt.....s rrt over at s mange bryr seg om Selma, og meg.

Det har jo allerede kommet spass mye p den spleisen, at jeg n har bestillt tid p Agder dyreklinikk til sterilisering p Tirsdag. Der fr jeg delt opp betalingen litt. P mandag skal vi ta nye blodprver for se at hun tler opperasjon. S krysser fingrene for det.

Jeg skylder Selma og hjelpe henne.....hun har hjulpet meg s mange ganger.....hun og de andre dyra mine......som alltid har holdt meg oppe nr livet har vrt vanskelig..... og for ikke snakke om Vilja, som er s sterkt knytta til mamman sin.

Jeg gruer meg til inngrepet men hper og tror at hun skal bli bedre etterp.

Jeg skal holde dere oppdatert her om hvordan det gr.

Ha det fint s lenge

NEI......

Hei.

S er vi igang igjen.... Selma mister store mengder pels, og det dukker opp sm sr i huden igjen. Forrige blodprve var fin, men n skal vi ta ny prve p mandag.

N er det tredje gangen denne sykdommen blusser opp rett fr lpetid.

Veterinren vr p Agder dyreklinikk, Solveig, mener det beste er fjerne livmor og eggestokker p Selma, og det er jeg enig i. Hun har vrt frisk og fin n mellom lpetidene.

Vi fant jo aldri ut hva hun feiler, men at det er en autoimun sykdom og at den pvirkes av lpetid er helt sikkert, og leververdiene og andre blodverdier var skrekkelig drlige sist

Solveig ringte Agria og diskuterte Selma med de. De var enig i at det beste for Selma er bli sterilisert, men de kunne desverre ikke dekke det p forsikringen, for slike sykdommer kvalifiserte ikke for det......De forsto at dette var ulogisk, men snn var det.......???????

Fortvilelsen tok nesten overhnd da jeg fikk dette svaret..... Jeg vil gjre det som er best for Selma......for beholde henne lengst mulig.

Et snt inngrep koster 10 tusen kr. Jeg har ikke 10 tusen kr.......

Det er samme summen jeg brukte i egenandeler p Selma fr jul......Da forsvant bufferen jeg hadde i tilfelle noe skulle skje med dyra mine, som ikke forsikringen vil dekke.

Derfor svelger jeg n allt av stolthet, og ber om hjelp. Det sitter skrekkelig langt inne, men jeg gjr det for Selma.

Jeg vil f utfrt dette inngrepet fortest mulig for prve unng et hun blir like drlig som sist.

Jeg kommer til sette igang en spleis...... og hvert minste lille bidrag gjr meg evig takknemmelig.

 

Ellers har vi vrt i Henrik sin konfirmasjon.

Denne fine gutten jeg er s stolt av.

Det var en snn konfirmasjon jeg liker best.....passe uformell og med mange trivelige mennesker. Masse god mat og kaker......og selvflgelig spiste jeg altfor mye. Nydelig vr, s vi kunne vre ute.

Helt topp dag.

Samson og Billy var med...... og alle ungene satt og ventet p tur til ha de p fanget. De fikk i hvertfall nok kos den dagen.

Selma og Vilja ble hjemme, for akkurat i snne anledninger er det litt for stressete ha med 4 hunder. Selma er jo ikke i form heller, s de hadde det nok best hjemme med "onkel" Eivind.

Det er ikke s mange jeg overlater hundene til, men med han er jeg helt trygg for de.

Ha det fint s lenge.

 

Panikk....

Hei.

 

Ord kan egentlig ikke beskrive hva man fler nr det kommer beskjed en tidlig morgen at et av dine barn er p akutten p sykehuset med mulig hjerneslag.....

HJERNESLAG......panikken brer seg i kroppen med rekordfart......og angsten sitter som en klo.....

Den tiden som gikk fr jeg ndde fram til sykehuset virket ufattelig lang.Det tok bare noen minutter, men at det gr an tenke s mye p s kort tid.

Det VAR hjerneslag, men hun kom fort p sykehuset og fikk behandling s fort de hadde konstatert hva det var.

Etter 2 dager ved sykesengasenga  ( sammen med mannen hennes) full av bekymring for hun var skjev i ansiktet og kunne ikke finne riktige ord nr hun prata...kunne skuldrene senkes litt. Plutselig var ordene riktige og skjevheten borte..... og vissheten om at dette skulle bli bra kom sakte men sikkert. Disse frste dagene kjentes som en eviglang treningskt. Hver muskel i kroppen var anspendt. Det gikk ikke an f sove.....Det rareste er nesten hvor rolig man kan vre p utsiden ( p sykehuset, og senere p kvelden nr jeg var hos ungene).....nr hele innsiden er i kaos.

Angsten for at det skulle skje igjen kom snikende.......for de fant frst ikke rsaken til at hun skulle f et hjerneslag spass ung som hun er......men heldigvis, siste dagen p sykehuset fant de at hun har et hull i hjertet. Det har forrsaket at en blodpropp vandret opp til hjernen. Dette kan fikses p. Det skal gjres p Rikshospitalet om en stund.

Blodproppen hadde lst seg opp, og det var " bare" et arr igjen. En liten hjerneskade som lager  vanskeligheter med synet og noen andre smting. Dobbeltsyn osv......men skal n trenes opp p et rehabilitets senter, men det er nok ikke s enkelt venne seg til at tilvrelsen blir snudd litt p hode..... livet er ikke helt som fr. N er det ta tiden til hjelp.

Livet er s skjrt.......... Det blir en vekker nr snne ting skjer.....hva som er viktig.....og alle de tingene som ikke er s viktige. Hverdagsbekymringer smuldrer liksom bort og jeg kjenner p  en enorm glede og takknemmelighet over at det gikk s bra.

 

Ellers er ting omtrent som de pleier, her i "dyreparken" p Myra.

Snen er borte og sola varmer.Det nyter bde jeg og dyra.

(disse bildene er fra i fjor sommer)

 

Ha det fint s lenge

 

 

 

 

Oppdatering...

Hei.

I dag var jeg til kontroll p dyreklinikken med Selma og tok blodprver. Hun oppfrte seg som  vanlig helt eksemplarisk.....Str helt stille p bordet og beveger seg overhodet ikke nr hun blir stukket.

Hun hadde ikke gtt noe ned i vekt og har ftt brukbart med pels igjen. Hun virker frisk og i god form, men alikevel var jeg temmelig spent p resultatet av prvene. Solveig ringte etter noen timer og fortalte at prvene var helt fine......ingenting galt.

Jeg ble s letta og glad.

Denne mystiske sykdommen hun har, skjnner vi ingenting av.......men krysser fingrene for at hun ikke fr tilbakefall.

Vi fortsetter en stund til med spesialfor, men slutter med Hepasyl.

I dag kunne vi for frste gang g en lengre tur i skauen. Det begynner bli bart og fint.

Noen steder var det fortsatt sn, men greit komme fram.

Helt nydelig p Ugleboknuten.

Billy ble hjemme, for han gidder ikke g s langt i snslaps.

Endelig vr.

Ha det fint s lenge

Det mangla en.....

Hei.

I gr var jeg p tur med en veninne gjennom 20 r...... Jeg har ikke tall p alle turene vi har vrt p, s det var ikke noe uvanlig med det......Det som var uvanlig var at det var frste turen uten hennes hund. Sniff dde fr pske, nesten 15 r gammel. Jeg har fulgt henne og vrt glad i henne i alle de rene.....fra hun var liten valp.

Det var srt g uten henne, men Selma lot seg villig "lne" bort. Jeg har jo s mange hunder, at jeg greit kan lne bort noen p tur. Skravla gikk, som det alltid gjr nr vi er p tur. Noen trer for Sniff kom det, men n er den frste vanskelige turen unnagjort, og vi kan fortsette som fr.......nesten......En s hyt elsket hund blir aldri glemt.

Ellers hadde vi besk av Monica og ungene i pska. Sara ble igjen noen dager etter at Monica og Henrik dro hjem.

Sara "dyregod" koser seg s med alle dyrene her.

 

 

 

 

 

Vinteren har vrt irriterende lang.... men n...... kanskje.....

 

 

Selma er fortsatt i god form og virker frisk, men neste torsdag skal vi ta en kontroll av blodprver. Hper de er bra, for hun hadde elendige leververdier sist.

 

Hun gr fortsatt p spesialfor og fr tilskudd av Hepacyl.

Billy er stort sett i form, men han har fortsatt dette med endetarmsfremfall. Det bekymrer meg.

Vilja og Samson er i fin form begge to.

Etter 3 r har kattene endelig blitt gode venner. De har nok blitt enige om rangen n. Alfred ser ut til vre verst. Han er jo eldst ogs, og Anton er ikke fullt s bllete lenger.

 

Strikking.

Har som vanlig vrt mange prosjekter i vinter, men n begynner jeg bli litt lei.....s n blir det snart en pause.

Holder p med en mariusjakke n.

 

Ha det fint s lenge

Som fr........nesten....

Hei.

Det er ikke s mye nytt fortelle om......heldigvis m jeg si.

Selma ser bra ut, og har ftt igjen mye av pelsen.

Det er ganske rart hvordan man er. I stedet for glede meg over det, gr jeg og er bekymret for om hun virkelig har det bra. Er hun ikke litt slapp ????? Ser hun ikke litt plaget ut????   Skal vi kanskje g ta en blodprve igjen????

Nei rlig talt......vi har en avtale med dyrlegen om ny blodprve om et par mneder. S sant hun ikke ser syk ut da. og det gjr hun ikke n.

Det blir litt som en tikkende bombe..... nr bryter den sykdommen ut igjen.

Vi har hatt sheltietreff p Hove igjen. Det er s utrolig koselig. Jeg tok ikke med Billy denne gangen. Den turen vi gr blir i lengste laget for han. Dessuten blste det helt sinnsykt der ute. Samson var med. Han er nok litt bedre trent, og dessuten er han s glad i bde hundene og menneskene vi gr sammen med.

 

 

Billy har fortsatt  problemer med fremfall av endetarmen. Jeg er usikker p hvor plagsomt dette er for han, og jeg liker det drlig. Dyrlegen sa jeg mtte vurdere dette ettter hvert, for det er ikke s mye gjre med problemene hans. Jeg syns ikke han ser smertepreget ut, s jeg hper fortsatt at han skal bli bedre. Han ble jo det med nytt for, men fortsatt skjer det ganske ofte syns jeg.

Vi har blitt s utrolig glad i Billy.

Det er alle barnebarna ogs.

Hadde besk av Monica og ungene. Det er s koselig. Disse herlige menneskene som sprer s mye glede.

 

.

Lene kom med ungene og det ble enda mere kos p hundene

 

 

Det ser ut som det bare er Billy som blir kost med, men de andre fr sin dose de ogs. Fikk bare ikke tatt noe bilde av de.

 

Kattene er ganske late om vinteren.

 

Dessuten har de begynnt p byggefeltet som kommer p oversiden av oss. Det hogges trr og brkes med maskiner der hvor kattene hadde sitt jaktomrde, s jeg er jo glad for at de er mest inne n.

 

Jeg liker ikke dette byggeprosjektet. Syns det var fint ha skauen helt inntil jeg. Det blir jo skau igjen her da, men mye blir andeledes.

Det blir jo mye innekos p oss alle om vinteren.....

 

 

.......men vi tviholder p en tur i skauen hver dag. Begynner bli mye sn n. men ikke umulig g runden vr.

 

 

Ha det fint s lenge

 

 

Et mysterium....

Hei.

Da har vi ftt svar p blodprvene til Selma som ble sendt til Tyskland.

Ikke s mye nytt n heller, men det som gjorde meg glad var at det ikke var tegn til kreft, bare inflamasjon.

N er ikke det bare bare heller, men i samrd med spesialistene avventer vi litt medisinering ( kortison) siden hun er s bra n.

Det er mye bivirkninger med kortison og ikke alle tler det like godt, men hvis hun viser tegn til sykdom igjen s prver vi selvflgelig medisinering.

Det har jo kommet og gtt denne sykdommen hennes, og det tyder p at det er noe autoimmunt.

Det blir spennende se om det dukker opp igjen mot neste lpetid. Da vil vi vurdere fjerne livmor og eggestokker for se om det kan ha en positiv effekt.

Vi skal vre litt forsiktig med mosjonereing av Selma. Ikke de mest hasardise turer, men det pleier vi jo ikke heller. Vi er p tur hver dag, men ikke i timevis. Vi er heldig som bor ved skauen, og at jeg kan ha de lse der. Da kan de regulere litt selv hvor mye de vil lpe.

Jeg slr meg litt til ro n med at vi ikke kommer helt til buns i hva Selma feiler. Jeg tror det meste som kan gjres for finne det ut er gjort.

Gleder meg over at hun er bedre n, og holder nye ye med enhver forandring med henne. S m vi ta det derfra.

Ha det fint s lenge

Et skritt fram......to tilbake....

Hei.

S er vi igang med et nytt r..... et nytt r som jeg hpet skulle bli godt for Selma ogs.

Jeg syns hun ser bedre ut, og pelsen begynner komme tilbake. Vi fortsetter inntil videre med diettfor og Hepacyl.

S ringte veterinren min p tirsdag. Da hadde prvesvaret fra det andre laboratoriet i Tyskland kommet, men heller ikke dette ga et klart svar p hva Selma feiler. Hun hadde snakket med spesialisten i Oslo igjen, og ingen blir helt klok p hva hun feiler. Spesialisten hadde blandt annet nevnt en type kreft.

Min veterinr ville at jeg skulle komme p torsdag ta nye blodprver for sikkerhets skyld. Hvis alt var greit skulle vi se det an litt i og med hun ser bedre ut n......Det er jo litt konomi oppi dette ogs. Vi har brukt 40 tusen n, og jeg fr ikke dekket mer p forsikringen. Jeg hadde 30 tusen som ble dekket av forsikringen, og 10 tusen har jeg betalt i egenandeler. Jeg har kt forsikringssummen til 60 tusen, men det gjelder bare hvis det skulle dukke opp noe annet. Det dekker ikke mer av den utredningen vi er inne i n...

...s kom svaret p blodprven og hun har at altfor stort antall hvite blodlegemer. Leververdiene er bedre enn det var p det vrste, men alikevel ikke normal.

Ny prve er sendt til Tyskland....

Jeg ble egentlig ikke s overrasket, for jeg fler liksom at det er noe med henne......uten at jeg kan sette fingeren p hva det er.....et blikk hun ser p meg med......ekstra kontaktskende.....vil helst ligge tett inntil meg...

Jeg lever s tett innp dyra mine at jeg merker hver minste lille forandring.

Vente.....vente... p nye svar.

Angsten er ikke akkurat mindre......og selv om jeg engster meg litt for det konomiske videre n, s er det angsten for miste Selma som er strst.

Hun betyr s utrolig mye for meg.

Veterinren min er fortvila fordi det enda ikke har vrt mulig stille en diagnose, men hun har jammen gjort s godt hun kan, og har skt hjelp hos spesialister som heller ikke har kunnet gi et klart svar.

Jeg fikk tilsendt hele sykehistorien til Selma i gr.....og jeg leser s ynene gr i kryss, men jeg skjnner jo ikke alt av prvesvar osv......bare at mye er gjort, mye er forskt, men noe er fortsatt galt.

Jeg prver ikke tenke negativt, men glede meg over hver dag hun ser bra ut.

Vi gr vre daglige turer.

Billy trives mye  bedre p tur ogs, n som han har vennet seg til g med potesokker.....Han blir s fort srbeint, selv om jeg smrer godt under potene.

Samson spretter rundt som vanlig.

Vi har vrt p tur med sheltiedamene igjen. Disse turene betyr utrolig mye for meg.....ikke minst for det sosialt. Kjempetrivelige damer, og hundene har det s fint sammen

 

 

Det ble mye strikking fr jul.

Hele familien til Marius fikk gensere

.....og mitt bonusbarnebarn fikk genser.

Jeg fikk helt klump i halsen da Monica sendte meg dette bilde. Han er s tydelig rrt.....sikkert ikke s veldig for genseren......men at jeg hadde strikket til han.

Herlige lille gutten.

 

En avslappet gjeng..

Billy

 

Jeg kommer med en oppdatering om Selma nr jeg fr svar p de nye prvene som er semndt til Tyskland

 

Ha det fint s lenge

 

Hurra......ny pels til jul.....

Hei.

Endelig begynner pelsen til Selma vokse ut igjen. De fleste srene er borte.......for denne gang.

Vi vet fortsatt ikke helt hva hun feiler, men hudbiopsiprvene er sendt til et annet laboratorie i tyskland for en 2.opinion.

Svaret derfra har ikke kommet enda.

Hper inderlig at de har funnet noe der. Uansett fler jeg at hun har vrt igjennom nok underskelser n. Hun ser ikke ut til fle seg syk, eller ha vondt noe sted.

Det er disse srene som kommer og gr, og pelsen som forsvinner.. Nr sykdommen er aktiv s er leveren veldig preget av det, men etter behandling med antibiotika, retter det seg igjen.

N ser hun ut til g mot en bedre periode igjen, heldigvis.

Hvis det ikke kommer klart fram hva det er n heller s tror jeg jeg vil foresl fjerne livmor og eggestokker etterhvert, for uansett hva det mtte vre hun feiler, s forvrres det nr hun gr mot lpetid. Frst m hun f fred en stund. Hun har vrt igjennom s mye n, s vi fr vente litt, og hre hva veterinren mener er best.

 

Jeg har vrt noen dager p Dal..... med Henrik og Sara og Oliver. Vi koser oss veldig nr vi er sammen.

 

Beskte Marius og familien. Alltid like koselig, og fetter Henrik blir sett veldig opp til av de to sm. Moro se de sammen.

 

 

Sara hadde kjpt nisser og engler som vi pynta p grava med.

Det er s rart mte jula uten mamma.....

 

Ellers har jeg strikka mye fr jul, men det er julegaver, s ingen bilder fr seinere.

 

Med Anton som konge p haugen vil jeg nske alle en god jul.

Ha det fint s lenge

 

 

Vente......vente.....vente............

Hei.

N har vi vrt p dyreklinikken og fjernet stingene etter leverbiopsi.

Prvesvarene har kommet og sier ikke s mye nytt. Det er en betennelse i leveren. Det visste vi fra fr. Hun har en infeksjon i kroppen. Det visste vi fra fr.

Alle prvesvarene er n sendt til en spesialist i Oslo, som har lovet komme med en uttalelse i lpet av neste uke.

Vente......vente.......vente

Nye blodprver i dag, og prver av srene. som hun har ftt ganske mange av igjen.

Selma m vre den mest tlmodige hunden jeg noen gang har hatt.

Det stikkes for blodprver, det fjernes sting......det pirkes i sr for ta prver......og hun forholder seg helt rolig........

S fr vi bare vente litt igjen da......

Kommer tilbake med oppdatering.

Heldigvis ser det ikke ut til at hun fler seg syk, men det er lite pels igjen, s hun m fortsatt kle p seg litt.

 

 

Ha det fint s lenge

 

Selma.....

Hei.

 

S er endelig leverbiopsien tatt....Jeg grudde meg veldig til det.....

Har en veldig trtt og groggy Selma her n.

Ble s glad over se Camilla p klinikken. Det er det som gjr det s trygt og godt p Agder dyreklinikk. De har hver sine ting de er gode p, og er ikke redde for si at akkurat dette er en av de andre bedre p. Solveig sa at Camilla var best p leverbiopsi.

Blodprvene de tok i dag viste over 100 i CRP, men leververdiene var noe bedre.Med s hy CRP gr hun jo med en infeksjon i kroppen, s ny antibiotika kur.

Henta smertestillende p apoteket ogs, s hun ikke skal ha s vondt etter operasjonen.

Hun har vrt ute s vidt lufta seg n, men ville ikke ha mat enda.

Off, jeg fr s vondt av henne......snille, gode Selma

N m Selma ta det helt med ro en stund.....bare lufting s hun fr gjort ifra seg.

S er det bare vente igjen da......p resultatet av leverprven. En uke til 10 dager......s vet vi kanskje litt mer.

Kommer med ny oppdatering.

Selma har mttet bruke genser nr hun har vrt p tur i det siste. Hun har nesten ikke pels p kroppen.

 

Ha det fint s lenge

 

Uvisshet.....

Hei.

N har vi tatt nye blodprver av Selma, og leververdiene var noe bedre, men slett ikke bra, blodprven ellers var heller ikke bra.

Vi ble enige om vente litt med sende  gentest  til USA. Det er veldig kostbart, og det er jo en usikker diagnose de skal teste for. Det er mulig svarene p hva hun feiler viser seg i leverprven, derfor venter vi til resultatet av den foreligger.

Det blir leverbiopsi tirsdag den 21.nov.

Hun mister fortsatt mye pels, men ellers er hun egentlig i grei form, men litt "rar". Hun vil ligge tett intill meg, helst p armlenet p sofan ved siden av der jeg sitter. Det har hun ikke gjort fr.

Det er s vanskelig vite om hun har vondt noe sted, eller kjenner p et ubehag......jeg vet ikke.

Dette er slitsomt.

Kommer tilbake med oppdatering nr resultatet av leverbiopsien er klar.

 

Ellers har vi vrt p Dal og feira Monica og Henrik sin bursdag. Veldig koselig, og Samson og Billy vandret fra fang til fang.

 

 

 

Dyrekjre barnebarn jeg har.

 

Veldig koselig var det ogs hilse p en trivelig gutt som Anders hjelper med jobb og leilighet, og ikke minst sttte i kampen med komme ut av narkotikahelvete. Han har kommet inn i sykkelmiljet og bygger seg sakte men sikkert et nytt nettverk. Han var invitert i bursdag, for det tar unektelig litt tid bygge nettverk og ensomhet er ikke det han trenger kjenne p n. Jeg er s stolt av Monica og Anders som har overskudd og vilje til hjelpe. Jeg legger ikke ut bilde av han,for jeg har ikke ftt spurt om lov til det, men jeg heier alt jeg kan p denne trivelige gutten.          

 

Srt g p kirkegrden p Klfta n merker jeg. Rart nr begge navnene str der....Savner mamma og vre daglige telefonsamtaler veldig....

Fineste kirken jeg vet om. MIN kirke.

 

Ha det fint s lenge

.

Sliten.....

Hei.

Sliten av vente p resultater av prver..

Sliten av ikke vite....

Sliten av ta nye prver.....

Sliten av vre redd for hva som feiler Selma.

 

Det har blitt tatt biopsi av huden til Selma og sendt til et laboratorie i Tyskland.

 

 

 

Mtte vente nesten 2 uker p svaret.

De konkluderte med at det ikke var Lupus......men en annen autoimun sykdom

Mulig Dermatomyositt....

Det er ikke s lett finne ut av dette, men jeg kan ikke f fullrost Agder Dyreklinikk og i dette tilfellet Solveig.

Hun gir seg ikke fr hun har riktig diagnose....Hun "tror" ingenting fr hun er helt sikker.

Det har blitt antydet flere sykdommer ut fra prvene som er tatt, men hvis hun blir medisinert for feil sykdom, kan det bli katastrofalt.

N vil dyrlegen at vi skal ta en leverbiopsi, for utelukke annen leversykdom, men fr det m vi ta nye blodprver for se om hun tler ta biopsi av leveren.

Det skal vi p mandag.

S vil hun ta en gentest og sende  til USA.

Igjen......jeg er mektig imponert over hvordan dyrlegen har hndtert dette.

Ellers syns jeg Selma er i ganske god form n. Hun har lagt p seg litt etter at jeg kte formengden. Pels mister hun fortsatt, s n m hun rett og slett kle p seg litt p tur.

 

Kommer med oppdatering nr jeg vet mer.

Det har blitt mye skriving om Selma i det siste, men alt er bra med de andre dyra. Samson er sprekere enn noen gang med sine snart 11 r. Billy sliter litt med den endetarmen sin enda, men det er ikke noe stort problem lenger.

 

Vilja.....er Vilja......bjeffer fortsatt litt for mye, men er i fin form, og er en herlig, snill og god hund.

 

Kattene er mye inne for tida, i hvertfall nr det regner.

Da jeg starta skrive denne bloggen.....for flere r siden, hadde jeg tenkt den skulle handle mest om strikking......

Det ble ikke helt snn......den handler nok mest om dyr ja.

Da jeg lagde facebooksiden Randis hundestrikk, s ble det der det handler om strikking.

.....og strikke gjr jeg.....hele tiden...

Mange oppdrag, og noen julegaver.

 

 

 

 

Ha det fint s lenge

 

 

Usj......

Hei.

Da har blodprvesvarene fra Tyskland kommet.

Selma har en autoimun sykdom. Det heller mot Lupus, men n har min veterinr kontaktet en spesialist og oversendt prvesvar.

Hun regnet med vite litt mer i lpet av uka.

Det som gjr det vanskelig er de hye leververdiene hun har. Det gjr at hun ikke tler medisiner s godt.

Pelsen fortsetter dette av, og hun har sr i huden p ryggen, men ellers fungerer hun ganske greit.

N krysser jeg bare fingrene og hper denne spesialisten kommer p noe lurt.

Jeg er minst like redd som jeg har vrt.

Jeg kommer tilbake med oppdatering nr jeg vet mer.

 

Ha det fint s lenge

Oppdatering Selma.....

Hei.

S har Selma endelig kommet hjem igjen fra dyreklinikken. Klokka gikk bakover i hele dag syns jeg. Det syns Vilja ogs. Hun l p matta i gangen og venta p mamman sin i hele dag. Tror ikke de har vrt fra hverandre en hel dag fr.

Det er ikke stillt noen sikker diagnose p Selma enda. Blodprver er sendt til Tyskland, og vi fr svar p de om en ukes tid.

Mulig Lupus???? men ingenting sikkert enda.

Leverprvene var altfor hye.......veldig hy CRP, og hun har urinveisinfeksjon. Det er infeksjon i huden p ryggen.

Hun skal n f antibiotika og skal ha et diettfor for leveren + et kosttilskudd, Hepacyl, som skal hjelpe til regenerere leverceller.

 

Mulig vi m tilbake ta biopsi av huden og leveren.....Avventer svar p prvene fra Tyskland.

 

S er det bare vente 1 uke...... og jeg er fortsatt redd....

 

Ha det fint s lenge

Laaaaaang dag.......

Hei.

 

I dag er Selma p Agder dyreklinikk, og skal vre der hele dagen. Det blir en lang dag......

Tidligere i sommer skrev jeg om Selma sine hudproblemer og ekstremt hravfall. Det ble vel egentlig ikke konkludert med noe annet da enn en infeksjon i huden. Da hadde hun ogs sm sr i huden p ryggen.Det var mistanke om autoimun sykdom, men ingen klare tegn p at det var det.Hun ble behandlet med antibiotika og ble etter hvert bedre.

N er vi igang igjen. Jeg kan stryke henne over ryggen og fr full hnda av hr.......skremmende mye hr. Helt unormal ryting.

Hun ser heller ikke frisk ut......plaget p et vis. Hun har ogs tydelige smerter nr vi berrer ryggen. Huden ser rd og sr ut. Hun har ogs gtt ned i vekt, selv om hun har god matlyst.

N skal hun alts testes for hormonsykdom, og da m de ta flere blodprver i lpet av dagen, frst uten medisin og senere med medisin, for se forskjellen.

Urinen skal sjekkes. Vi fikk heldigvis til ta urinprve p morran i dag.

Jeg er redd......, men hper inderlig at de finner ut av hva det kan vre, og at det kan behandles.

Jeg kommer tilbake med oppdatering senere.

 

Ha det fint s lenge

Snn ja.....

Hei.

 

Jeg pleier ikke legge ut bilder av hjemmet mitt, for jeg har ikke et snnt trendig, ryddig  hjem.... Det er fullt av hundesenger......og ikke vet jeg hvorfor det......for hundene ligger i sofan.....Her er et sammensurium av gammelt og nytt......mest gammelt......veggene er fulle av barnebarn......

og barn,

....og snn m det vre.......for jeg m se de hver dag.....

og en vegg i gangen er full av barnetegninger.......

men n har jeg alts malt stua....og kjkkenet, for det er pent.

Da vi kjpte huset for 8 r siden likte jeg ikke fargen i stua.....snn "mkk" beige, litt halvlodden tapet.

 

Ja ja.......det tok lovlig lang tid fr jeg fikk malt. Var litt usikker p ssen .det ville bli male p den tapeten...... og s ble det nedprioritert litt, for vi har gjort ganske mye annet her.

Noe av det frste var gjerde inn hele tomta, snn at hundene kan lpe fritt, og det er Chihuahuasikkert, s her er ikke mange smutthull komme ut av...

Sheltiene kan hoppe over hvis de vil......men det vil de ikke....

 

S var det et rom oppe som skulle bli bad......og n er det bad.....

Det var ikke gjort noe ute.......og n er det gjort noe....

 

Vi har en litt andeledes carport ogs da........her er i hvertfall ikke plass til bil........men hvem sier at carport bare er til bil....vi sitter alltid her, selv om det er veranda p andre siden av huset....

 

S har huset blitt malt utvendig i r.......... men alts. den stua....... plutselig en dag i forrige uke tenkte jeg......NEI vet du hva.......jeg kan ikke bo her EN dag til med den fargen....... i bnn gass bort for kjpe maling........

Det gikk an male p tapeten, og jeg ble s fornyd....... S n er stua gr.........s hrte jeg nettopp p TV at gr var IKKE trendig i r...... Nei vel.....men det bryr jeg meg ikke s mye om.

 

Blpanna i carporten er flittig brukt......og lykken for Billy er hvis han kan finne en barkbit og gnage p........Barkbilly......

 

 

Ha det fint s lenge

 

Dansk......Norsk.....

Hei.

S har valget vrt....( utfallet av det gidder jeg ikke kommentere) , men jeg fikk alts lov stemme.....for frste gang.

Jeg har vrt dansk statsborger helt til for et par r siden. Hele den historien er bare komisk. Jeg er fdt i norge, men med dansk far.

Jeg vet ikke ssen det er n, men da var det snn at barna fikk farens statsborgerskap. S var det snn tidligere at hvis man giftet seg med en nordmann s fikk man automatisk mannens statsborgerskap...... S jeg trodde jeg var norsk etter at jeg gifta meg..... Leeeeenge trodde jeg det. Jeg fikk til og med norsk pass, som jeg i ettertid forsto var gitt meg ved en feil...., for p et tidspunkt ville jeg stemme ved et valg. Jeg husker ikke rstallet, men da fikk jeg beskjed om at jeg ikke sto i manntallet..... Jeg VAR dansk.... Ja ja, s var jeg dansk da......men det var litt komisk, for i mellomtiden hadde pappa blitt norsk statsborger.....

Jeg tenkte ikke s mye p det.......helt til jeg skulle fornye passet mitt. Jeg kunne ikke f nytt pass......Jeg var dansk, og da mtte jeg p den danske ambasaden..... De kunne ikke svare p hvorfor jeg hadde ftt norsk pass i utgangspunktet.....

Poenget er jo at jeg str ikke oppfrt noe sted i Danmark heller.....jeg er jo fdt i Norge, med norsk fdselsnummer..... Egentlig har jeg vrt ganske statsls.....

S var det bare ske UDI da, om f lov til bli norsk........jeg fikk lov.

Mtte svare p mange sprsml da......Har du oppholdstillatelse????? jaaa........ Har du arbeidstillatelse???? jaaa.....Trenger du norsk kurs????? neeeeeei

S ble jeg innvitert p mte for nye norske statsborgere .....

En liten oppdatering om Billy.

Han blir bedre og bedre, s dette forbytte gjorde susen....

Han har etterhvert ftt mye mere pels...... og virker glad og fornyd. Han har blitt den reineste fjellklatreren p tur.Det er ganske ulent terreng der vi gr hver dag, men han klarer seg fint denne bitte lille kroppen.

 

 

 

Ellers er det meste som det pleier her.

Anton er.....Anton...

 

 

Vilja skulle absolutt sitte gnudd opp til meg...... l det noen der fra fr ja..... Samson viker i hvertfall ikke plassen.

 

Strikking

Bunadjakka er ferdig.

 

En hundedress som jeg strikka felter med reflekstrd. Jeg liker egentlig ikke strikke med reflekstrd, for det blir s stivt og lite tyelig, men her tok jeg med reflekstrd p hver 3. omg. Da ble det ikke s galt. Det finnes garn med refleks, men det jeg har funnet er s tykt syns jeg.

N holder jeg p med noen julegaver, s ingen bilder enda.

 

Det nrmer seg datoen for nytt opplag av boka mi.

28.sept blir den f tak i igjen.

 

Ha det fint s lenge

 

 

Frste gangen......

Hei.

Forrige uke var frste gangen jeg reiste stover etter at mamma dde.....

I de 20 rene jeg har bodd i Arendal, har det vrt ganske likt hver gang jeg har tatt turen..

Frste stopp har vrt Klfta.......De frste rene hjem til mamma og pappa. De siste rene sykehjemmet p Klfta.

Jeg kjente det fysisk p kroppen da jeg nrmet meg ......

og frste stopp ble.......kirkegrden.

Frste gangen jeg s gravstenen med begge navnene p.....

Jeg hadde med Samson og Billy........ og det eneste jeg klarte tenke p var at mamma gleda seg s til mte Billy......Hun rakk aldri det.

Framme hos Monica var alt som det pleier. Jeg koser meg s der. Samson hyler og skriker av glede nr han mter de.

Det ble frste gangen Oliver og Henrik mtte Billy.......og som alle andre som blir kjent med han, falt de fulstendig for denne rare, ste, snille hunden.

 

Dagen etter ble frste gangen jeg ikke visste hva jeg skulle gjre nr de dro p skole og jobb...... Jeg pleide alltid reise ned til Klfta og tilbringe dagen med mamma.....

Det ble reise til Jessheim og rusle rundt Nordbytjernet med hundene. Det var MITT sted da jeg bodde der. Jeg fant vel en slags fred der.

Jeg har flere veninner jeg kunne beskt......men flte meg bare trist og lei..... og s er jeg litt dum med det at jeg skal ikke bry noen med noe.......Skal jeg beske noen s skal jeg vre i godt humr, s det blir et koselig besk.....

Det ble til bare vente til Monica var ferdig p jobb.....

Det var hun som plutselig kom p ideen at vi skulle se om de hadde ledig time til meg p Romerike Tattoo...... Jeg hadde snakka om det mange ganger, at jeg vil tatovere fotavtrykket til Samson. H...... N...... kjente jeg fikk litt kalde ftter......

De hadde ledig time......samme ettermiddag.......... forte oss hjem til Monica og lne vannfarger av Sara og ta avtrykk av Samson sin pote.....

S ble det tatovering da......for frste gang...... noenogseksti r gammel.......Det er visst aldri for seint....

Dro hjem p Torsdag.....Prver alltid unng fredager, med mye trafikk og heft p veien hjem.

Lrdag ble frste gangen vi beskte Marius og familien p Stavern i r.......Vi pleier alltid ha et familietreff der om sommeren.....og mamma har vrt med.

Det ble en litt andeledes sommer i r.....men som alltid veldig koselig beske de......

Dette bildet er tatt for et par r siden.

I gr var det Sheltietreff.......DET var ikke frste gangen. Jeg tror ikke jeg har gtt glipp av et eneste treff..... Det er alltid s koselig, og gir meg masse pfyll...

men jeg tror det var frste gangen Samson ikke var med. Han er s glad i de menneskene og hundene som er med der.Han og Billy ble hjemme for det regna s skrekkelig nr jeg dro. ( de er ikke s glad i regnvr de)

N endra vret seg og ble bra der ute p Hove.....og treffet ble akkurat like vellykka som alltid.

Livet er rart......nr sorg og glede gr hnd i hnd.....

 

Ha det fint s lenge

 

Les mer i arkivet Juli 2018 Juni 2018 Mai 2018
hunderandistrikkeblogg

hunderandistrikkeblogg

64, Arendal

Jeg er en dame p 61 r. Jeg bor i Arendal og er noe over middels interessert i hunder. Jeg har n 3 stk, 1 Chihuahua hanne, Samson, han er 8 r. En Shetland Sheepdog tispe, Selma som er 4 r - og hennes valp Vilja som ble fdt 10.jan 2014. En katt, Anton, som er adoptert fra Dyrenes Hjelper, og en ragdoll katt Alfred som er 2 r. Mye av min tid gr med til dyrene, men jeg har ogs en annen hobby, jeg strikker... alt mulig, til dame,herre, barn og hunder. Jeg strikker p bestilling, s bare ta kontakt. Her vil jeg skrive smtt og stort om hundene (og kattene), og legge ut bilder av ting jeg lager.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker